Medarbeidere i Allier Gruppen
Sommerpraten med Arvid Olsen

Sommerpraten med Arvid Olsen, IKT-ansvarlig i Allier Gruppen

Sommerpraten med Arvid Olsen, IKT-ansvarlig i Allier Gruppen 2560 1920 Alliernytt

Arvid Olsen var ungdom i de livlige 70-årene da disco-musikken for alvor gjør sitt inntog,  Watergate-skandalen ryster USA og Vietnamkrigen raser. Han ønsker ikke lenger å bli astronaut eller brannmann, som var barndommens guttedrøm. Nei, nå er det arbeider han skal bli, derfor fullfører han ikke gymnaset, men begynner på rørleggerlinjen samtidig som han er dypt engasjert i politikken.

Bilde av Arvid Olsen med hatt og solbriller

-Avgjørelsen om å avslutte gymnaset ble tatt ut fra en vurdering av livslønn. Hva sitter egentlig en person igjen med etter et langt yrkesliv? Jeg ønsket å gjøre noe praktisk, ikke studere i 7 år og opparbeide meg stor gjeld.  ​​​​​​​

En god start

 

-På den tiden var det stor etterspørsel etter rørleggere. Før skoleåret var omme, hadde hele klassen fått jobb. Jeg begynte i lære hos Jakob Berntsen AS hvor jeg hadde en fantastisk start på karrieren.

Spol 10 år fram i tid. Jappetiden med påfølgende nedgangstider. Det går dårlig med selskapet Arvid er ansatt i, fremtidsutsiktene er dårlig.

Arvid som har hus, kone og en liten gutt å forsørge, ønsker flere bein å stå på. Han begynner på voksenopplæringen ved siden av jobben og tar opp igjen matte for å få generell studiekompetanse. Studiene fortsetter ved Universitetet i Bergen hvor han tar ex. phil, diverse mattefag og begynte på en IT-utdannelse (informatikk). Etter 1 år på informatikk får han jobb som saksbehandler på service-avdelingen hos Anders O. Grevstad og må dessverre gi opp studiene. Den nye jobben og familielivet gjør at det blir for krevende å fortsette.

-Det var aldri noe alternativ å kun være student. Jeg hadde hus, kone og nylig adoptert en liten gutt fra Ecuador. Siden kom en til fra Peru.

Det er ikke farlig med de som gjør noe feil, det er verre med de som ikke gjør noe.

Rørleggerlærer Mjanger Bergen Yrkesskole

Bratt læringskurve

Etter et snaut år på service-avdelingen blir Arvid prosjektleder i anleggsavdelingen med ansvar for egne prosjekter og tre år senere får han spørsmål om han kan  «overta det der med data og sånt». Som nyutnevnt IT-ansvarlig får han ansvar for selskapets IT-systemer ved siden av prosjektlederansvar på en del prosjekter. På dette tidspunktet er det ingen internett eller e-post og ingen nett mellom lokasjoner.

-Det har vært faglig utviklende og lærerikt. Jeg fikk også mulighet til å ta noen organisasjonsfag på handelshøyskolen som har vært svært nyttig i jobben min. I tillegg er god kjennskap til organisasjonen og innsikt i bedriftens forretningsprosesser viktig og blir stadig viktigere i IT-sammenheng.

 

Digital kompetanse blir stadig viktigere

 

Digitalkompetanse bli stadig viktigere i alle ledd i organisasjonen, fra utførende og helt til topps. Det er stadig større forventninger til IT-leveranser, både internt og eksternt. Alle våre interessenter vil på sikt kreve et digitalt grensesnitt, digitale prosesser og digital dataflyt. Digitalisering og automatisering er ikke lenger en mulighet for å øke bunnlinjen men et krav for å overleve.​​​​​​​

-Vi har digital kompetanse i konsernet, mange er flinke til å finne funksjonelle apper for å løse diverse behov. Utfordringen er at disse appene ofte bare løser en oppgave og vanskelig lar seg integrere med de andre systemene våre. Det skyldes at vi ser landskapet stykkevis og delt, det er rett og slett for lite kunnskap om at systemene må prate sammen for å ivareta IT-sikkerheten og brukervennligheten i et større perspektiv.

Det er avgjørende å være i en organisasjon som aksepterer og legger til rette for at medarbeiderne skal påvirke.

Mulighet til å påvirke

30. april 1975 trekker USA seg ut av Vietnam etter en massiv protestbevegelse verden over, 16 år senere opphører apartheid og Nelson Mandela blir sluppet fri etter 27 år i fengsel. I forkant av frigjøringen har Arvid gjennom sitt politiske engasjement vært med i «hemmelige» møter med ANC i Bergen om hvordan vi best mulig kunne støtte deres sak.

– Det var stort!  For meg har det alltid vært viktig med muligheten til å påvirke utviklingen, og det følte jeg da.

– På et helt annet plan, som prosjektleder følte jeg også at min innsats sammen med de utførende var avgjørende for hvordan det gikk med prosjektet. Og tilsvarende med den rollen jeg har i dag som IT-ansvarlig, hvor jeg kan være med å påvirke utviklingen av konsernet. ​​​​​​​

Han avslutter,

-Det er avgjørende å være i en organisasjon som aksepterer og legger til rette for at medarbeiderne skal påvirke.

    1. Rollemodell? 
      1. Jon Randulf Vestrheim, var rådgiver på en del av prosjektene mine. Han var ansett som en meget krevende type, men veldig dyktig.  Det eneste han gjorde var å bruke kontrakten og be om å få det han hadde bestilt på vegne av kunden.
    2. Inspirasjon? 
      1. Hele storfamilien min.
      2. Marit Breivik – har stor tro på den måten hun leder på: demokratisk prosess og det vi har vedtatt skal vi gå 100% inn for å gjennomføre og ta ansvar for.
      3. Gyda Sælen på grunn av hennes innstilling til endring, som gjorde at hun ble både skeptisk når hun måtte ta i bruk nye ting, samtidig som hun gikk “all in” for å lære seg det nye. Hun kjøpte seg f.eks. PC hjemme da vi skulle ta i bruk nytt ERP-system (økonomi) for å øve seg via internett.
    3. Hvis du skulle velge yrke på nytt? 
      1. Arkitekt kanskje, spesialisert meg på gjenbruk av eksisterende bygg?
    4. Hva gjør deg skremt? 
      1. Klimautviklingen og naturkrisen.
      2. Digital statsdannelse og at hele livet skal bli et eneste digitalt abonnement.
    5. Hva gjør deg optimistisk? 
      1. Ungdommen, hver ny generasjon kommer ut mer intelligent enn den forrige. De er modige og tar ansvar i kamp mot klima- og naturkrise. Stå på!!
      2. Arbeidet med å heve hele organisasjonen digitalt og at vi beveger oss mot en sømløs dataflyt gjennom alle våre prosesser og mot alle våre interessenter.