Bærekraft

bilde av to toalett i en hage som skal plukkes opp for gjenbruk

Bygger bærekraft med brukt sanitærutstyr

Bygger bærekraft med brukt sanitærutstyr 1131 637 Alliernytt

Unik VVS leverer toalett og servanter til Frydenbø Eiendom sitt Futurebuilt-prosjekt Føniks

bilde av to toalett i en hage som skal plukkes opp for gjenbruk

Gjenbruk av VVS-installasjoner har potensiale til å redusere 40% av klimagassutslippene i et rehabiliteringsprosjekt

Når de gamle kontorlokalene i Damsgårdsveien 127 nå skal totalrehabiliteres, er ambisjonen nær 100% gjenbruk. Da er de avhengig av gode samarbeidspartnere som kan demontere og levere utstyr med potensiale for gjenbruk.

Unik VVS bidrar med brukte servanter og toalett fra deres rehabiliteringsprosjekt i borettslag. Dusjgarnityr var også på den opprinnelige ønskelisten, men dette utgikk på grunn av risikoen med å remontere gamle batteri.

Dette samarbeidet har bidratt til å øke vår bevissthet om hva som kan gjenbrukes!

Alexander Ludwig, rørlegger i Unik VVS og BAS på borettslagsprosjekt

𝐒𝐚𝐦𝐦𝐞𝐧 𝐟𝐨𝐫 𝐞𝐧 𝐬𝐢𝐫𝐤𝐮𝐥æ𝐫 𝐟𝐫𝐚𝐦𝐭𝐢𝐝

 

– Vi kan få til mye hvis vi samarbeider, litt innsats fra hver aktør gir stor effekt, slår Victor Svantesson fast, arkitekt i Artec som har byggeledelsen i prosjektet.

Han er godt fornøyd med at Unik VVS ønsket å delta i prosjektet.
– Vi valgte Unik VVS som leverandør fordi de bruker produkter fra kjente merkevarer og allerede hadde et engasjement rundt gjenbruk.

 

𝐆𝐫ø𝐧𝐧 𝐕𝐕𝐒 – 𝐫ø𝐫𝐥𝐞𝐠𝐠𝐞𝐫𝐞𝐧𝐬 𝐫𝐨𝐥𝐥𝐞 𝐢 𝐝𝐞𝐭 𝐠𝐫ø𝐧𝐧𝐞 𝐬𝐤𝐢𝐟𝐭𝐞𝐭

 

Alexander Ludwig, rørlegger i Unik VVS og BAS i borettslagsprosjektene er positive til samarbeidet sålangt.

– Rehabiliteringsprosjektene i borettslag gjennomføres etter en prosess vi kaller trimmet bygg, noe som sikrer en veldig forutsigbar fremdrift: Hver mandag starter vi arbeidet i nye leiligheter, og da tok vi bilder av produkter vi tenkte kunne være interessant for prosjektet. Disse ble demontert og hentet neste dag. Veldig enkelt, i tillegg har det økt vår bevissthet for bærekraft.

bilde av en servant som skal demonteres for gjenbruk

Kvitteringen er økt kunnskap og reduserte CO2-utslipp, noe alle tjener på.

Tore Lilletvedt, daglig leder Frydenbø Eiendomsdrift AS

𝐅𝐫𝐚 𝐨𝐫𝐝 𝐭𝐢𝐥 𝐡𝐚𝐧𝐝𝐥𝐢𝐧𝐠

 

Bente Haugsdal, leder forvaltning og bærekraft, mener det er på høy tid at byggebransjen går fra ord til handling.
– I Frydenbø Eiendom ønsker vi å ta bærekraft ut i praksis. Vi ønsker å bane vei for nytenkning, og å utfordre leverandørkjedene når det gjelder gjenbruk og ombruk av materialer vi skal benytte. Føniks-prosjektet ønsker vi å gjennomføre med godt samarbeid, god dialog og erfaringsutveksling, sier Haugsdal.

Hun får støtte fra kollega og daglig leder i Frydenbø Eiendom, Tore Lilletvedt – Vi må bort fra foiler og lange presentasjoner! Sammen med gode samarbeidspartnere lærer vi underveis, samtidig som vi utvikler oss. Det er ikke alltid enkelt, men skal vi klare å utvikle oss og bransjen i riktig retning må noen gå foran.

𝐈𝐧𝐯𝐞𝐬𝐭𝐞𝐫𝐢𝐧𝐠 𝐢 𝐤𝐮𝐧𝐧𝐬𝐤𝐚𝐩 𝐟𝐨𝐫 𝐞𝐧 𝐛æ𝐫𝐞𝐤𝐫𝐚𝐟𝐭𝐢𝐠 𝐮𝐭𝐯𝐢𝐤𝐥𝐢𝐧g

 

På spørsmål om hvordan ambisjonen påvirker økonomi og fremdrift svarer han: – Vi må ha bedre tid i starten enn det vi pleier. Og økonomisk blir det ikke billigere, men det blir ikke så mye dyrere heller. Kvitteringen er økt kunnskap og reduserte CO2-utslipp, noe alle tjener på.

Tevas fagdag 2022: Varige verdier

Tevas fagdag 2022: Varige verdier 2048 1365 Alliernytt

Endelig kunne Tevas fagdag gjennomføres etter 3 års pause. Tema for fagdagen var VARIGE VERDIER.

For første gang ble fagdagen gjennomført i Grand selskapslokaler, som satte en fin ramme for arrangementet. Nytt av året var også det sosiale innslaget etter at det offisielle fagprogrammet  er over.  I 10 år har tradisjonen vært kino, men i år ønsket arrangementskomiteen å prøve noe nytt.  Valget falt på gin- og akevittsmaking med Nine Sisters fra destilleriet på Fedje.

Eirik Fossmark Lohne, daglig leder i Tevas innledet dagen og Birthe Espeland, markedssjef i Tevas loset oss gjennom dagen i rollen som konferansier.

En glad og fornøyd Tevas-gjeng. Foto: Øystein Kalsås, Storebjørn Media.

Vi må forholde oss til taksonomien

Katharina Bramslev var første foredragsholder ut. Hun gikk rett på sak: EU taksonomi, et emne som kan få rullegardinen til å gå ned for noen og enhver. Men Katharina veiledet tilhørerne drevent gjennom innholdet i regelverket og forklarte hvordan det vil påvirke bransjen. Meldingen var klar: alle må på et eller annet tidspunkt forholde seg til kriteriene i taksonomien, selv om eget selskap ikke er forpliktet til å rapportere i første omgang. Hun utdypet det med at kravene vil forplante seg nedover i verdikjeden, som i praksis betyr at den til slutt vil gjelde alle likevel.

Katharina Bramslev fra Grønn Byggallianse forklarer hvordan EU-taksonomien påvirker byggebransjen. Foto: Øystein Kalsås.

Er det mer verdifullt å ha miljøsertifiserte bygg?

Katharina ble etterfulgt av Karen Cecilie Thunes, partner i Newsec AS. Hun fanget tilhørernes interesse fra første stund og loset dem stødig gjennom stegene i en verdivurdering. På en lettfattelig måte forklarte hun kompliserte økonomiske begrep og formler, samt de viktigste verdidriverne og usikkerhetsfaktorene som er med å påvirke sluttresultatet.

Det store spørsmålet var – ser vi det grønne skiftet i tallene? Hadde hun stått på scenen i januar, som var det opprinnelige tidspunktet for Tevas fagdag, ville svaret vært nei. Men på kun et halvt år har det skjedd store endringer. Konklusjonen per august 2022 er et tydelig ja, vi ser det grønne skiftet i tallene.

Siden taksonomien trådte i kraft, har nemlig interessen for grønne bygg (miljøsertifiserte bygg) eksplodert.

-De som prioriterer grønne bygg nå og fremover, er rigget for fremtiden. De som holder seg til de «brune» byggene kommer før eller siden til å ha bygg uten verdi.

Karen Cecilie Thunes, partner i Newsec AS sier at vi ser det grønne skiftet igjen i tallene. Foto: Øystein Kalsås, Storebjørn Media

De som prioriterer grønne bygg nå og fremover, er rigget for fremtiden. De som holder seg til de «brune» byggene kommer før eller siden til å ha bygg uten verdi.

Hva kan vi lære av romerne og Pantheon?  

For mange var høydepunktet Svein Bjørberg, en bransjenestor og foredragsholder med enorme mengder kunnskap. Med humor løftet han pekefingeren, samtidig som han oppfordret tilhørerne til å tenke fleksibilitet, generalitet og elastisitet som grunnleggende kriterier for at byggene skal få en levetid på 300 år. Han trakk blant annet frem Panteon i Roma, som ble bygget for snart 1000 år siden og er et av verdens vakreste bygg som eksempel.

-Panteon har opp igjennom historien hatt ulike funksjoner og vært alt fra tempel til hønsefarm og festning. En av grunnene til at det fortsatt står der er gode bygningsmaterialer, men det handler også om funksjon. Bygget har bare ett stort rom, noe som gjør det veldig fleksibelt og at det kan brukes til ulike formål, sier Bjørberg.

Hva er egentlig gjeldende regelverk for ombruk?

Bjørberg ble etterfulgt av fagdagens kanskje mest seriøse innlegg, hva sier egentlig jussen om ombruk? Advokatene Karoline Røvik Zeiner og Heidi Moestue Sannes fra Dalan advokatfirma gikk systematisk gjennom regelverket, som vil være et nyttig oppslagsverk for all som skal i gang med ombruk.

Bjarte Lien, prosjektleder i Anders O. Grevstad, forklarer hvilke endringer han har sett de siste 20 årene. – Det er samme leveranse og samme type produkter men kundens behov og behovene i bygg har endret seg. Foto: Øystein Kalsås, Storebjørn Media

Byggebransjen anno 2035

Nestsiste post på programmet var en panelsamtale ledet av Gunnar Hernborg, prosjektdirektør i GC Rieber. Sammen med Gard Kvalheim, adm. dir. hos LAB Entreprenør AS, Kathrine Ve, avdelingsleder i Etat for utbygging i Bergen kommune og Bjarte Lien, vår helt egen prosjektleder inviterte han til refleksjoner rundt bransjens fortid og fremtid.

Spørsmålene som ble diskutert var blant annet:

  • Hvilke endringer har vi sett de siste 20 årene?
  • Vil radiatoren overleve?
  • Hva med mangfold og kjønnsbalanse?
  • Hvordan ser fremtiden ut, hvilke endringer vil prege utviklingen de neste 10-15 årene?

Diskusjonene gav ikke noen absolutte konklusjoner, men temaene er på ingen måte ferdigsnakket og er aktuelle for hele bransjen å reflektere over i både nær og fjern fremtid.

 

Hvordan bygge prestasjonskultur?

Kåre Ingebrigtsen fikk avslutte det faglige programmet med sitt innlegg om prestasjonskultur. Latteren runget i salen flere ganger og selv om det ikke var banebrytende budskap fra scenen, var det like fullt en god påminnelse om viktigheten av lagbygging, kultur og tilbakemeldinger – i bunn og grunn ønsker vi alle egentlig bare å bli sett.

Latteren satt løst da Kåre Ingebrigtsen stod på scenen for å prate om prestasjonskultur. Foto: Øystein Kalsås, Storebjørn Media.

Satser på lærlinger

Satser på lærlinger 2560 1920 Alliernytt

Unik VVS satser stort på lærlinger. Det siste halvåret har de ansatt 6 nye voksen-lærlinger, nå er det totalt 7 rørlegger-lærlinger i bedriften etter at 2 av lærlingene nylig bestod fagprøven.   

F.V. John William Raa, Dennis Svellingen, Andreas Helland, Andreas Hatlestad og Kamego Brazy

– Det handler om å sette sammen gode lag  

-Vi ønsker å utvikle lærlingene selv, da vi mener at det gir de beste fagarbeiderne. På sikt vil vi da få gode ledere fra egne rekke som kan videreføre gode tradisjoner. Dette vil gagne bedriften og gi oss et klart konkurransefortrinn.  

Ett år er gått siden Roger Askeland tok initiativ til å bli lærling-ansvarlig i Unik VVS. Ved siden av jobben som anleggsleder i Ortuvann borettslag har han hatt det travelt med å bygge relasjoner til nøkkelpersoner ved opplæringskontoret og utdanningsinstitusjonene i regionen, samt invitert elever ved yrkesskolene på byggeplassbesøk for å vise dem hva jobben som rørlegger /elektriker/murer eller tømrer innebærer.   

 –Vi mottok 35 søknader til neste års læreplasser, så det må vel bety at vi gjør noe riktig, sier Roger Askeland med et glis. 

Roger Askeland, lærlingansvarlig i Unik VVS

Jo mer vi jobber sammen, jo bedre kjent blir vi og jo bedre jobber vi sammen og drar i riktig retning i fellesskap

Bakgrunn som barne- og ungdomsarbeider

Roger har en bakgrunn som barne- og ungdomsarbeider med erfaring fra arbeid med vanskeligstilt ungdom. Planen var å bli barnevernspedagog, men kompis og nå kollega i AOG, Christian Storheim, gjorde ham nysgjerrig på rørleggeryrket. Siden har det gått slag i slag, ett års permisjon fra assistentjobben som barne- og ungdomsarbeider har blitt til fast stilling og lidenskap for rørleggerfaget og kulturbygging gjennom utvikling av medarbeidere.   

-Jeg er opptatt av at alle skal bli sett og hørt. Hyppige tilbakemeldinger er viktig. Og så tenker vi lag i alt vi gjør. Det er viktig med folk som utfyller hverandre, slik at de kan lære av hverandre.  

 

-Jeg er veldig stolt av det vi har fått til i borettslagsprosjektene. Vi har utrolig godt samhold og høy trivsel.   

I øvre sjikt 

De får også mye skryt fra opplæringskontoret og Geir Olav Berntsen, som har vært på besøk i prosjektene en rekke ganger.  

– Roger er helt unik, han har en stor stjerne hos opplæringskontoret og faktisk også i andre bedrifter. Han er veldig bevisst på å bygge selvtillit hos lærlingene, gi de ansvar og tilrettelegge slik at de bygger relasjoner seg imellom. Han bygger team der medarbeidere bryr seg om hverandre og hjelper hverandre på en helt unik måte. Dette var noe jeg la spesielt merke til da jeg var på besøk i prosjektet.

Nøkkelen er folk som virkelig bryr seg  

Men det er ikke bare Roger som har gjort seg bemerket, Geir trekker også frem Tor Paulsen og Frank Robin Kråkenes i AOG og Mike Kristiansen, da han var i Sotra Rør.  

– Duoen Petter og Paulsen er dynamitt, sammen sørger de for at lærlingene er godt ivaretatt og innom alle delmålene i læreplanen. Frank Robin har jeg et utrolig godt samarbeid med og Mike er også utrolig dyktig med lærlinger.

  • Lærlingene

    • John William Raa – var maler i Nordsjøen de 9 siste årene  
    • Dennis Svellingen – jobbet hos Vitek og med rørfornying og spyling  
    • Andreas Drægebø Helland, var lærling i en annen bedrift tidligere  som gikk konkurs i fjor. Fullførte toppidrettslinjen og spiller fotball i Fotballklubben Bergen Nord. Stor poker-entusiast.  
    • Andreas Hatlestad – var/er delvis proff-syklist og gikk på toppidrettsgymnas  
    • Kamego Brazy, var lærling i en annen bedrift tidligere . Han liker friluftsliv og driver med kampsport på fritiden.   
    • Milad Zavarali (service) – Jobbet tidligere i Jørs som voksenlærling, men ble permittert ifm. pandemien.  
    • Noah Helldal, tradisjonell lærling med langt løp. All opplæring i bedrift.  

Datadrevet innovasjon

Datadrevet innovasjon 2560 1706 Alliernytt

Property Improvement System, er en registreringstjeneste og en digital loggbok utviklet av Proptech Innovations arbeidsgruppe for datadrevet innovasjon.  Nå er snart pilotversjonen på luften, og i den forbindelse tok vi en prat med prosjektleder, Anders Waage Nilsen. 

Systemet samler viktige basisdata fra ulike kilder slik at de kan evalueres i sammenheng. Dette gir grunnlag for å gi byggene en score som viser hvor det er grønne muligheter i individuelle bygg. 

Bedre utnyttelse av data kan bli vurderingsgrunnlag for grønne lån  

-Det finnes mye data i bygg, men de er ikke alltid så lett tilgjengelig, forklarer Anders Waage Nilsen som leder arbeidet. – Ofte er de “fanget” i ulike systemer som adgangskontroll, energirapporter, excelark eller BIM-filer. 

Systemet de har utviklet vil bidra til at det blir enklere å dokumentere bygg, legge til rette for kostnadseffektiv energieffektivisering, riktig bruk av smart teknologi og sikre at vi tar ut ombrukspotensialet. Det er store muligheter for forbedring! 

-Vi begynner enkelt, med et begrenset antall bygg, men informasjonen vi har samlet om ulike tiltak vil være tilgjengelig for alle. 

All data lagres også i delbart format slik at det ved behov, enkelt kan eksporteres rapporter, for eksempel til banker som ønsker å vurdere om bygget kvalifiserer til grønne lån. 

Mangfoldig arbeidsgruppe

Arbeidsgruppen som har jobbet frem plattformen består av forskere, byggeiere, teknologileverandører og kommunen. I snart to år har de møttes jevnlig for å diskutere hvordan datagrunnlaget som finnes i bygg kan utnyttes på best mulig måte. 

Kommer vi på noe smart, kan det ha eksportverdi og vil også være en kommersiell mulighet.

Favner bredere enn råd til klimavennlig oppvarming og energieffektivisering av bygg 
 

Teknologi gir veldig mange nye muligheter til grønn omstilling. Energiproduksjon, lagring av energi, automatisering og energistyring er for eksempel tilgjengelig for de fleste byggeiere. Men det finnes også mange muligheter til å utnytte byggene våre bedre,  eksempelvis ved å unngå at rom står tomme eller ved å tilrettelegge for at brukerne av bygget bidrar gjennom kildesortering og klimavennlig transport til og fra jobb.  

Sammen med StaccX og NORCE prøver vi å kartlegge slike tiltak i en anbefalingsmotor. Ved å evaluere eksisterende data er ambisjonen å lage en utvidet verktøyskasse, som kan gi anbefalinger utover råd til klimavennlig oppvarming og energieffektivisering av bygg. Tema som er godt dekket av Enova.  

-Det som er unikt med vår plattform er at den i mye større grad tar høyde for individuelle forskjeller i byggene, som for eksempel alder og geografi.   

  

Det er lett si at vi skal ha høy ombruksgrad i bransjen, men det er mange barrierer, for eksempel er mange bygg dårlig dokumentert.

Klimasone og restlevetid påvirker grønne muligheter 

Hvert bygg har unike betingelser og forhold som vi må ta hensyn til når vi skal se på grønne muligheter.  

Det er for eksempel stor forskjell på bygg bygget på 50-tallet og moderne bygg der utfordringen er å utnytte rommene bedre.  

Det er også forskjell på et bygg som ligger midt i en by og et bygg som ligger for seg selv på landet.  

I tillegg er det geografiske hensyn, det er stor forskjell på bygg i Grimstad og bygg som ligger værhardt til i f.eks. Finnmark.  

Vi må også se på byggets livsløp, er det for eksempel 20 års restlevetid, så påvirker det hva som bør gjøres med bygget.  

Her prøver vi å utfordre oss selv ved å gå inn i betingelsene til hvert enkelt bygg og konkretisere det.

I prosjektet ser dere også på ombruk i bygg, hvorfor det? 

Store ressurser går tapt hvert år ved at byggematerialer og bygningskomponenter blir kastet, destruert, brent og deponert. Dette skjer ved feilleveranser/-bestillinger, materialer og deler som blir «til overs» under bygging, samt fullt brukbare byggematerialer og bygningskomponenter som blir destruert ved riving av bygg.  

Inntil nylig har vi deponert og brent mye av avfallet av bygg som rives og alle materialer som har vært  brukt er jomfruelige materialer som må hentes “ferskt”. Skal vi nå FNs klimamål er det helt avgjørende å få til ombruk i bygg.  

Da må flere aktører begynne med materialkartlegging og registrering av inventar, to av tiltakene vi foreslår i plattformen. 

Det blir ofte mye ord og spekulasjoner når det kommer til bærekraft. Vår ambisjon er å skape en konkret løsning som kan endre ting.

Nesten gjennom nåløyet om Grønn Plattform-midler  

Grønn plattform er en ny satsing som gir bedrifter og forskningsinstitutter støtte til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn vekst. Hensikten er å skape grønne jobber og en mer bærekraftig fremtid. 

Med utgangspunkt i Proptech Innovations satsing for datadrevet innovasjon, ble det sendt inn søknad om Grønn Plattform-midler. Besvarelsen scoret 6/7, men kom dessverre ikke gjennom nåløyet denne gang.  

 

Allier Gruppen er partner i Proptech Innovation. Magne Stunner, adm. dir. Anders O. Grevstad deltar i arbeidsgruppen datadrevet innovasjon.  

Trenger vi å spare vann i Norge?

Trenger vi å spare vann i Norge? 1920 1280 Alliernytt

Jordkloden består av ca 70% vann, men kun 2% er drikkevann og så lite som 0,1% er godt drikkevann! Vann er altså ingen utømmelig ressurs. FN indikerer at innen 2030 må  

700 millioner mennesker flytte fra hjemmene sine på grunn av vannmangel. 

Rent vann er en menneskerett  

I 2010 vedtok FNs menneskerettighetsråd at tilgang til vann og sanitære forhold er en menneskerett under FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK-konvensjonen). Likevel mangler fremdeles 663 millioner mennesker tilgang til rent vann. 

Hvor mye vann trenger et menneske?  

FN beregner at hver person trenger ca. 50 liter vann om dagen. Den kritiske grensen er 30 liter pr dag, men retten til vann er ifølge internasjonale regler så lite som 15 liter vann i døgnet. Til sammenlikning bruker nordmenn i gjennomsnitt ca. 180i døgnet, mens våre danske naboer kun bruker ca. 100 liter/døgnet?  

Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt

Derfor bør også vi i Norge redusere eget vannforbruk  

Alt vannet som kommer frem til boligene våre, er renset i forkant. I mange tilfeller pumpes det også frem til boligene.  

Når det er brukt, renses det igjen via anlegg som fører det til fjord, innsjø eller elv, igjen – ofte via en pumpe. Denne prosessen krever masse transport, kjemikalier og ikke minst strøm – tenk på all den tapte energien!  

I tillegg forsvinner ca. 33% av alt vannet på vei til boligene i form av lekkasjer!  

Enkle grep for å spare vann i hjemmet

Foto: Sora Shimazaki, pexels

Kun 10 liter av vårt daglig forbruk går til matlaging, kanskje du kan kjenne deg igjen i noen punktene under – og se om du kan gjøre noen enkle grep for å spare vann uten at det koster deg noe?  

  • Lar du vannet renne når du pusser tennene?  
  • Er det egentlig nødvendig å vanne planten like ofte som du gjør?  
  • Kan du skru ned vannet i dusjen når du såper deg inn?  
  • Vanne inneplanter – kan du bruke vannet fra en drikkeflaske som ikke er tom fra gårsdagens trening?  
  • Toalettbesøk – kan du bruke den lille knappen oftere? 

Hvordan kan rørleggeren bidra?  

Foto: Tove Lise Mossestad

Rørleggeren har mye kunnskap om hvilke tiltak som sparer vann i både private husholdninger og i forskjellige typer næringsbygg.

Vi kan hjelpe kunder å velge miljøvennlige kraner, toaletter og sparedusjer – og i større grad bli bevisst på hvilket utstyr vi leverer.

En viktig del av vårt oppdrag er rett og slett å gjøre kundene våre  bevisst på eget vannforbruk og ikke minst, synliggjøre hvorfor det er viktig å tenke over eget vannforbruk.

Allier Gruppen er miljøfyrtårnsertifisert

Allier Gruppen er miljøfyrtårnsertifisert 2560 1920 Alliernytt

-Jeg er utrolig glad, lettet og litt utladet, smiler HMS-leder Ingunn Wulff, som har ledet sertifiseringsprosessen. – Mye har endret seg siden Anders O. Grevstad som den første rørleggerbedriften, ble Miljøfyrtårn for 21 år siden. Det er kommet flere kriterier og strengere krav til dokumentasjon og styringsdokument.

Mye har endret seg siden Anders O. Grevstad ble sertifisert som Miljøfyrtårn for 21 år siden.

Over 100 sider dokumentasjon

Helt konkret ble det levert over 100 sider med dokumentasjon for å svare opp 72 kriterier fordelt på de 9 kategoriene:

✅ Systemkriterier

✅ Arbeidsmiljø

✅ Innkjøp

✅ Energi

✅ Transport

✅ Avfall og ombruk

✅ Estetikk

✅ Samfunnsansvar

✅ Andre miljøaspekt

Meget god dokumentasjon

Den utsendte sertifisøren fra Bergen Kommune var også fornøyd. I sin tilbakemelding skriver han blant annet « Engasjerte møtedeltakere. Meget god dokumentasjon, innsikt i kriteriene og lover og forskrifter. Ingen avvik.»

-Prosessen har vært lærerik og omfattende sier Mike Kristiansen, innkjøpsansvarlig i konsernet.  -Men det har vært kjekt å få bekreftet at vi gjør mye riktig i dag. 

Det har vært litt utfordrende å gjennomføre prosessen under en pandemi.

Gode tiltak satt i system 

-Felles rutiner i konsernet, konkrete mål og generell bevisstgjøring  er områdene hvor vi har mest å hente. Selv om vi allerede gjør mye av det som er etterspurt, er det viktig å få tiltakene satt i system. 

Sertifisert etter hovedkontormodellen

Allier Gruppen er sertifisert som hovedkontor, det betyr at alle selskapene med kontorlokaler i Allierbygget er blitt miljøfyrtårn. Nå fortsetter arbeidet med å sertifisere Rørhab Bergen, Sotra Rør og butikken i Laguneparken. 

Derfor bør den tekniske entreprenøren komme tidligere inn i prosjektene

Derfor bør den tekniske entreprenøren komme tidligere inn i prosjektene 1200 1001 Alliernytt

Når den tekniske entreprenøren blir inkludert fra prosjekteringsfasen bidrar det både til en bærekraftig utvikling samtidig som byggekostnader kan kraftig reduseres.

Foto: Øystein Klakegg

Tekniske installasjoner i bygg utgjør en stadig større andel av verdiene i bygg. Byggenes tekniske anlegg er en sterk påvirker av energiforbruk og funksjonelle kvaliteter. For å bygge og rehabilitere fremtidens bygg er det viktig med kompetanse og god innsikt i byggenes hjerte og nervesystem.

Likevel erfarer tekniske entreprenører ofte at de kommer for sent inn i prosjektene til å kunne foreslå de beste løsningene. Det gjør det utfordrende å  være den gode rådgiveren og sparringspartneren kundene våre ønsker at vi skal være.


Her er tre gode grunner til å involvere den tekniske entreprenøren tidligere: 

  1. Redusere kostnader og byggetid
  2. Redusere risiko
  3. Bærekraftige bygg – økt verdiskapning og kvalitet i bygget

Tidlig involvering bidrar til bærekraftige bygg

I 2013-2015 var Anders O. Grevstad med på oppføringen av Jonsvollskvartalet,  hvor de leverte sanitær, varme- og kjøling og ventilasjon. Bygget som har et bruttoareal på 20 000kvm rommer ca. 900 kontorplasser, kontorlandskaper, møterom, stillerom, auditorium, undervisningsrom, kantine med kjøkken, tekniske rom og parkeringsanlegg for 24 biler.

– Oppføringen av Jonsvollskvartalet er et godt eksempel på hvorfor det kan lønne seg å involvere den tekniske entreprenøren tidlig i prosessen, forteller Frank Utne, som var prosjektleder på dette prosjektet. – Her var det i utgangspunktet laget prinsippløsninger for anleggene. I prinsippforslaget var de tekniske anleggene plassert ganske tett sammen. Dette ville ført til mye større materialforbruk, urasjonell bygging og krevd mye mer detaljplanlegging hadde dette blitt realisert. I tillegg var det trang tilkomst slik anleggene opprinnelig var tegnet, slik at de ulike fagene måtte ha ventet til de andre fagene hadde gjort seg ferdig før de kunne begynne.

Sammen med rådgiver og hovedentreprenør (Constructa) designet AOG utformingen på anleggene (sanitær, varme og kjøling).

-Vårt forslag var å endre rørføringer og hovedtraseer. Dette gav bedre plass til å installere de tekniske anleggene og gjorde det lettere å bygge og planlegge produksjonen.

Mindre avfall og effektiv byggeprosess

Endringene medførte enorm avfallsreduksjon og besparelser i materialforbruk, samt effektiviserte produksjonstiden betydelig.

© 2020 Allier Gruppen | Midtunhaugen 13a, 5224 Bergen

Skriv inn
søketekst