Bærekraft

Datadrevet innovasjon

Datadrevet innovasjon 2560 1706 Alliernytt

Property Improvement System, er en registreringstjeneste og en digital loggbok utviklet av Proptech Innovations arbeidsgruppe for datadrevet innovasjon.  Nå er snart pilotversjonen på luften, og i den forbindelse tok vi en prat med prosjektleder, Anders Waage Nilsen. 

Systemet samler viktige basisdata fra ulike kilder slik at de kan evalueres i sammenheng. Dette gir grunnlag for å gi byggene en score som viser hvor det er grønne muligheter i individuelle bygg. 

Bedre utnyttelse av data kan bli vurderingsgrunnlag for grønne lån  

-Det finnes mye data i bygg, men de er ikke alltid så lett tilgjengelig, forklarer Anders Waage Nilsen som leder arbeidet. – Ofte er de “fanget” i ulike systemer som adgangskontroll, energirapporter, excelark eller BIM-filer. 

Systemet de har utviklet vil bidra til at det blir enklere å dokumentere bygg, legge til rette for kostnadseffektiv energieffektivisering, riktig bruk av smart teknologi og sikre at vi tar ut ombrukspotensialet. Det er store muligheter for forbedring! 

-Vi begynner enkelt, med et begrenset antall bygg, men informasjonen vi har samlet om ulike tiltak vil være tilgjengelig for alle. 

All data lagres også i delbart format slik at det ved behov, enkelt kan eksporteres rapporter, for eksempel til banker som ønsker å vurdere om bygget kvalifiserer til grønne lån. 

Mangfoldig arbeidsgruppe

Arbeidsgruppen som har jobbet frem plattformen består av forskere, byggeiere, teknologileverandører og kommunenI snart to år har de møttes jevnlig for å diskutere hvordan datagrunnlaget som finnes i bygg kan utnyttes på best mulig måte

Kommer vi på noe smart, kan det ha eksportverdi og vil også være en kommersiell mulighet.

Favner bredere enn råd til klimavennlig oppvarming og energieffektivisering av bygg 
 

Teknologi gir veldig mange nye muligheter til grønn omstilling. Energiproduksjon, lagring av energi, automatisering og energistyring er for eksempel tilgjengelig for de fleste byggeiere. Men det finnes også mange muligheter til å utnytte byggene våre bedre,  eksempelvis ved å unngå at rom står tomme eller ved å tilrettelegge for at brukerne av bygget bidrar gjennom kildesortering og klimavennlig transport til og fra jobb.  

Sammen med StaccX og NORCE prøver vi å kartlegge slike tiltak i en anbefalingsmotor. Ved å evaluere eksisterende data er ambisjonen å lage en utvidet verktøyskasse, som kan gi anbefalinger utover råd til klimavennlig oppvarming og energieffektivisering av bygg. Tema som er godt dekket av Enova.  

-Det som er unikt med vår plattform er at den i mye større grad tar høyde for individuelle forskjeller i byggene, som for eksempel alder og geografi.   

  

Det er lett si at vi skal ha høy ombruksgrad i bransjen, men det er mange barrierer, for eksempel er mange bygg dårlig dokumentert.

Klimasone og restlevetid påvirker grønne muligheter 

Hvert bygg har unike betingelser og forhold som vi må ta hensyn til når vi skal se på grønne muligheter.  

Det er for eksempel stor forskjell på bygg bygget på 50-tallet og moderne bygg der utfordringen er å utnytte rommene bedre.  

Det er også forskjell på et bygg som ligger midt i en by og et bygg som ligger for seg selv på landet.  

I tillegg er det geografiske hensyn, det er stor forskjell på bygg i Grimstad og bygg som ligger værhardt til i f.eks. Finnmark.  

Vi må også se på byggets livsløp, er det for eksempel 20 års restlevetid, så påvirker det hva som bør gjøres med bygget.  

Her prøver vi å utfordre oss selv ved å gå inn i betingelsene til hvert enkelt bygg og konkretisere det.

I prosjektet ser dere også på ombruk i bygg, hvorfor det? 

Store ressurser går tapt hvert år ved at byggematerialer og bygningskomponenter blir kastet, destruert, brent og deponert. Dette skjer ved feilleveranser/-bestillinger, materialer og deler som blir «til overs» under bygging, samt fullt brukbare byggematerialer og bygningskomponenter som blir destruert ved riving av bygg.  

Inntil nylig har vi deponert og brent mye av avfallet av bygg som rives og alle materialer som har vært  brukt er jomfruelige materialer som må hentes “ferskt”. Skal vi nå FNs klimamål er det helt avgjørende å få til ombruk i bygg.  

Da må flere aktører begynne med materialkartlegging og registrering av inventar, to av tiltakene vi foreslår i plattformen. 

Det blir ofte mye ord og spekulasjoner når det kommer til bærekraft. Vår ambisjon er å skape en konkret løsning som kan endre ting.

Nesten gjennom nåløyet om Grønn Plattform-midler  

Grønn plattform er en ny satsing som gir bedrifter og forskningsinstitutter støtte til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn vekst. Hensikten er å skape grønne jobber og en mer bærekraftig fremtid. 

Med utgangspunkt i Proptech Innovations satsing for datadrevet innovasjon, ble det sendt inn søknad om Grønn Plattform-midler. Besvarelsen scoret 6/7, men kom dessverre ikke gjennom nåløyet denne gang.  

 

Allier Gruppen er partner i Proptech Innovation. Magne Stunner, adm. dir. Anders O. Grevstad deltar i arbeidsgruppen datadrevet innovasjon.  

Trenger vi å spare vann i Norge?

Trenger vi å spare vann i Norge? 1920 1280 Alliernytt

Jordkloden består av ca 70% vann, men kun 2% er drikkevann og så lite som 0,1% er godt drikkevann! Vann er altså ingen utømmelig ressurs. FN indikerer at innen 2030 må  

700 millioner mennesker flytte fra hjemmene sine på grunn av vannmangel. 

Rent vann er en menneskerett  

I 2010 vedtok FNs menneskerettighetsråd at tilgang til vann og sanitære forhold er en menneskerett under FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK-konvensjonen). Likevel mangler fremdeles 663 millioner mennesker tilgang til rent vann. 

Hvor mye vann trenger et menneske?  

FN beregner at hver person trenger ca. 50 liter vann om dagen. Den kritiske grensen er 30 liter pr dag, men retten til vann er ifølge internasjonale regler så lite som 15 liter vann i døgnet. Til sammenlikning bruker nordmenn i gjennomsnitt ca. 180i døgnet, mens våre danske naboer kun bruker ca. 100 liter/døgnet?  

Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt

Derfor bør også vi i Norge redusere eget vannforbruk  

Alt vannet som kommer frem til boligene våre, er renset i forkant. I mange tilfeller pumpes det også frem til boligene.  

Når det er brukt, renses det igjen via anlegg som fører det til fjord, innsjø eller elv, igjen – ofte via en pumpe. Denne prosessen krever masse transport, kjemikalier og ikke minst strøm – tenk på all den tapte energien!  

I tillegg forsvinner ca. 33% av alt vannet på vei til boligene i form av lekkasjer!  

Enkle grep for å spare vann i hjemmet

Foto: Sora Shimazaki, pexels

Kun 10 liter av vårt daglig forbruk går til matlaging, kanskje du kan kjenne deg igjen i noen punktene under – og se om du kan gjøre noen enkle grep for å spare vann uten at det koster deg noe?  

  • Lar du vannet renne når du pusser tennene?  
  • Er det egentlig nødvendig å vanne planten like ofte som du gjør?  
  • Kan du skru ned vannet i dusjen når du såper deg inn?  
  • Vanne inneplanter – kan du bruke vannet fra en drikkeflaske som ikke er tom fra gårsdagens trening?  
  • Toalettbesøk – kan du bruke den lille knappen oftere? 

Hvordan kan rørleggeren bidra?  

Foto: Tove Lise Mossestad

Rørleggeren har mye kunnskap om hvilke tiltak som sparer vann i både private husholdninger og i forskjellige typer næringsbygg.

Vi kan hjelpe kunder å velge miljøvennlige kraner, toaletter og sparedusjer – og i større grad bli bevisst på hvilket utstyr vi leverer.

En viktig del av vårt oppdrag er rett og slett å gjøre kundene våre  bevisst på eget vannforbruk og ikke minst, synliggjøre hvorfor det er viktig å tenke over eget vannforbruk.

Allier Gruppen er miljøfyrtårnsertifisert

Allier Gruppen er miljøfyrtårnsertifisert 2560 1920 Alliernytt

-Jeg er utrolig glad, lettet og litt utladet, smiler HMS-leder Ingunn Wulff, som har ledet sertifiseringsprosessen. – Mye har endret seg siden Anders O. Grevstad som den første rørleggerbedriften, ble Miljøfyrtårn for 21 år siden. Det er kommet flere kriterier og strengere krav til dokumentasjon og styringsdokument.

Mye har endret seg siden Anders O. Grevstad ble sertifisert som Miljøfyrtårn for 21 år siden.

Over 100 sider dokumentasjon

Helt konkret ble det levert over 100 sider med dokumentasjon for å svare opp 72 kriterier fordelt på de 9 kategoriene:

✅ Systemkriterier

✅ Arbeidsmiljø

✅ Innkjøp

✅ Energi

✅ Transport

✅ Avfall og ombruk

✅ Estetikk

✅ Samfunnsansvar

✅ Andre miljøaspekt

Meget god dokumentasjon

Den utsendte sertifisøren fra Bergen Kommune var også fornøyd. I sin tilbakemelding skriver han blant annet « Engasjerte møtedeltakere. Meget god dokumentasjon, innsikt i kriteriene og lover og forskrifter. Ingen avvik.»

-Prosessen har vært lærerik og omfattende sier Mike Kristiansen, innkjøpsansvarlig i konsernet.  -Men det har vært kjekt å få bekreftet at vi gjør mye riktig i dag. 

Det har vært litt utfordrende å gjennomføre prosessen under en pandemi.

Gode tiltak satt i system 

-Felles rutiner i konsernet, konkrete mål og generell bevisstgjøring  er områdene hvor vi har mest å hente. Selv om vi allerede gjør mye av det som er etterspurt, er det viktig å få tiltakene satt i system. 

Sertifisert etter hovedkontormodellen

Allier Gruppen er sertifisert som hovedkontor, det betyr at alle selskapene med kontorlokaler i Allierbygget er blitt miljøfyrtårn. Nå fortsetter arbeidet med å sertifisere Rørhab Bergen, Sotra Rør og butikken i Laguneparken. 

Derfor bør den tekniske entreprenøren komme tidligere inn i prosjektene

Derfor bør den tekniske entreprenøren komme tidligere inn i prosjektene 1200 1001 Alliernytt

Når den tekniske entreprenøren blir inkludert fra prosjekteringsfasen bidrar det både til en bærekraftig utvikling samtidig som byggekostnader kan kraftig reduseres.

Foto: Øystein Klakegg

Tekniske installasjoner i bygg utgjør en stadig større andel av verdiene i bygg. Byggenes tekniske anlegg er en sterk påvirker av energiforbruk og funksjonelle kvaliteter. For å bygge og rehabilitere fremtidens bygg er det viktig med kompetanse og god innsikt i byggenes hjerte og nervesystem.

Likevel erfarer tekniske entreprenører ofte at de kommer for sent inn i prosjektene til å kunne foreslå de beste løsningene. Det gjør det utfordrende å  være den gode rådgiveren og sparringspartneren kundene våre ønsker at vi skal være.


Her er tre gode grunner til å involvere den tekniske entreprenøren tidligere: 

  1. Redusere kostnader og byggetid
  2. Redusere risiko
  3. Bærekraftige bygg – økt verdiskapning og kvalitet i bygget

Tidlig involvering bidrar til bærekraftige bygg

I 2013-2015 var Anders O. Grevstad med på oppføringen av Jonsvollskvartalet,  hvor de leverte sanitær, varme- og kjøling og ventilasjon. Bygget som har et bruttoareal på 20 000kvm rommer ca. 900 kontorplasser, kontorlandskaper, møterom, stillerom, auditorium, undervisningsrom, kantine med kjøkken, tekniske rom og parkeringsanlegg for 24 biler.

– Oppføringen av Jonsvollskvartalet er et godt eksempel på hvorfor det kan lønne seg å involvere den tekniske entreprenøren tidlig i prosessen, forteller Frank Utne, som var prosjektleder på dette prosjektet. – Her var det i utgangspunktet laget prinsippløsninger for anleggene. I prinsippforslaget var de tekniske anleggene plassert ganske tett sammen. Dette ville ført til mye større materialforbruk, urasjonell bygging og krevd mye mer detaljplanlegging hadde dette blitt realisert. I tillegg var det trang tilkomst slik anleggene opprinnelig var tegnet, slik at de ulike fagene måtte ha ventet til de andre fagene hadde gjort seg ferdig før de kunne begynne.

Sammen med rådgiver og hovedentreprenør (Constructa) designet AOG utformingen på anleggene (sanitær, varme og kjøling).

-Vårt forslag var å endre rørføringer og hovedtraseer. Dette gav bedre plass til å installere de tekniske anleggene og gjorde det lettere å bygge og planlegge produksjonen.

Mindre avfall og effektiv byggeprosess

Endringene medførte enorm avfallsreduksjon og besparelser i materialforbruk, samt effektiviserte produksjonstiden betydelig.