Ukategorisert

bilde av to toalett i en hage som skal plukkes opp for gjenbruk

Bygger bærekraft med brukt sanitærutstyr

Bygger bærekraft med brukt sanitærutstyr 1131 637 Alliernytt

Unik VVS leverer toalett og servanter til Frydenbø Eiendom sitt Futurebuilt-prosjekt Føniks

bilde av to toalett i en hage som skal plukkes opp for gjenbruk

Gjenbruk av VVS-installasjoner har potensiale til å redusere 40% av klimagassutslippene i et rehabiliteringsprosjekt

Når de gamle kontorlokalene i Damsgårdsveien 127 nå skal totalrehabiliteres, er ambisjonen nær 100% gjenbruk. Da er de avhengig av gode samarbeidspartnere som kan demontere og levere utstyr med potensiale for gjenbruk.

Unik VVS bidrar med brukte servanter og toalett fra deres rehabiliteringsprosjekt i borettslag. Dusjgarnityr var også på den opprinnelige ønskelisten, men dette utgikk på grunn av risikoen med å remontere gamle batteri.

Dette samarbeidet har bidratt til å øke vår bevissthet om hva som kan gjenbrukes!

Alexander Ludwig, rørlegger i Unik VVS og BAS på borettslagsprosjekt

𝐒𝐚𝐦𝐦𝐞𝐧 𝐟𝐨𝐫 𝐞𝐧 𝐬𝐢𝐫𝐤𝐮𝐥æ𝐫 𝐟𝐫𝐚𝐦𝐭𝐢𝐝

 

– Vi kan få til mye hvis vi samarbeider, litt innsats fra hver aktør gir stor effekt, slår Victor Svantesson fast, arkitekt i Artec som har byggeledelsen i prosjektet.

Han er godt fornøyd med at Unik VVS ønsket å delta i prosjektet.
– Vi valgte Unik VVS som leverandør fordi de bruker produkter fra kjente merkevarer og allerede hadde et engasjement rundt gjenbruk.

 

𝐆𝐫ø𝐧𝐧 𝐕𝐕𝐒 – 𝐫ø𝐫𝐥𝐞𝐠𝐠𝐞𝐫𝐞𝐧𝐬 𝐫𝐨𝐥𝐥𝐞 𝐢 𝐝𝐞𝐭 𝐠𝐫ø𝐧𝐧𝐞 𝐬𝐤𝐢𝐟𝐭𝐞𝐭

 

Alexander Ludwig, rørlegger i Unik VVS og BAS i borettslagsprosjektene er positive til samarbeidet sålangt.

– Rehabiliteringsprosjektene i borettslag gjennomføres etter en prosess vi kaller trimmet bygg, noe som sikrer en veldig forutsigbar fremdrift: Hver mandag starter vi arbeidet i nye leiligheter, og da tok vi bilder av produkter vi tenkte kunne være interessant for prosjektet. Disse ble demontert og hentet neste dag. Veldig enkelt, i tillegg har det økt vår bevissthet for bærekraft.

bilde av en servant som skal demonteres for gjenbruk

Kvitteringen er økt kunnskap og reduserte CO2-utslipp, noe alle tjener på.

Tore Lilletvedt, daglig leder Frydenbø Eiendomsdrift AS

𝐅𝐫𝐚 𝐨𝐫𝐝 𝐭𝐢𝐥 𝐡𝐚𝐧𝐝𝐥𝐢𝐧𝐠

 

Bente Haugsdal, leder forvaltning og bærekraft, mener det er på høy tid at byggebransjen går fra ord til handling.
– I Frydenbø Eiendom ønsker vi å ta bærekraft ut i praksis. Vi ønsker å bane vei for nytenkning, og å utfordre leverandørkjedene når det gjelder gjenbruk og ombruk av materialer vi skal benytte. Føniks-prosjektet ønsker vi å gjennomføre med godt samarbeid, god dialog og erfaringsutveksling, sier Haugsdal.

Hun får støtte fra kollega og daglig leder i Frydenbø Eiendom, Tore Lilletvedt – Vi må bort fra foiler og lange presentasjoner! Sammen med gode samarbeidspartnere lærer vi underveis, samtidig som vi utvikler oss. Det er ikke alltid enkelt, men skal vi klare å utvikle oss og bransjen i riktig retning må noen gå foran.

𝐈𝐧𝐯𝐞𝐬𝐭𝐞𝐫𝐢𝐧𝐠 𝐢 𝐤𝐮𝐧𝐧𝐬𝐤𝐚𝐩 𝐟𝐨𝐫 𝐞𝐧 𝐛æ𝐫𝐞𝐤𝐫𝐚𝐟𝐭𝐢𝐠 𝐮𝐭𝐯𝐢𝐤𝐥𝐢𝐧g

 

På spørsmål om hvordan ambisjonen påvirker økonomi og fremdrift svarer han: – Vi må ha bedre tid i starten enn det vi pleier. Og økonomisk blir det ikke billigere, men det blir ikke så mye dyrere heller. Kvitteringen er økt kunnskap og reduserte CO2-utslipp, noe alle tjener på.

Ett døgn mot kreft – sammen for en god sak

Ett døgn mot kreft – sammen for en god sak 1500 2000 Alliernytt

Alvor og glede hånd i hånd

Arrangementet Et døgn mot kreft er vel overstått. De rundt 150 barn og voksne som var innom Allier-bygget i løpet av 24 timer denne helgen har sammen gjort en fantastisk innsats for kreftsaken. Og her var det rom for både alvor og glede.

Det er en litt trøtt initiativtaker Tore Haukås som møter oss mandag.

— Vi hadde et mål om å holde tredemøllene og ergometersyklene gående hele natten gjennom og det klarte vi takket være innsatsen fra alle som stilte opp!

Tore er strålende fornøyd med gjennomføringen.

— Vi fikk virkelig føle på alle følelsene dette døgnet. Morsomme innslag, godt selskap og god mat kombinert med tankevekkende foredrag og personlige historier.

bilde av hjerte med lys fra lysseremoni

Holdt tredemøllene i gang

Det gikk slag i slag helt fra startskuddet gikk klokken 11.30 lørdag morgen til avslutningsseremonien søndag klokken 12.

— Vi var en god gjeng som syklet og løp gjennom døgnet, både store og små stilte opp. Fra klokka 02 til 06 var vi en hard kjerne på 6 personer som byttet på å holde tredemøllene i gang. Det var sosialt og hyggelig, men det er ikke til å stikke under en stol at det var en rimelig støl gjeng som møttes til morgenyoga da vi kom i mål på søndag, ler han.

Anette Fondevik er også godt fornøyd. — Dette ble en flott opplevelse for alle som deltok. I tillegg til det sosiale fikk vi også høre viktige historier både fra Kreftforeningen som snakket om menn og kreft, og ekteparet Tarald og Laila Ueland som snakket om det å være pårørende i en vond situasjon.

I etterkant av sistnevnte innslag møttes alle de tilstedeværende til en vakker lysseremoni utenfor. — Her tente vi papirlykter, Tore sa noen ord og vi lyttet til Gje meg handa di ven. Det ble en veldig sterk og stemningsfull seanse som understreket både alvoret og fellesskapet.

— Fantastisk innsats!

Det er første gang en bedrift står for planleggingen og gjennomføringen av et slikt arrangement på eget initiativ, og nær 40.000 kroner ble samlet inn til Kreftforeningen ila døgnet.

— Vi vil bare si tusen takk for den fantastiske innsatsen! Jeg er veldig imponert over alt dere har lagt ned av arbeid og ikke minst på den flotte rammen dere har laget for dette døgnet, sier spesialrådgiver i Kreftforeningen, Håkon Larsson-Fedde.

I tillegg til rene kroner er det mange som har bidratt for å få arrangementet i havn. En av dem som har stått på litt ekstra for å skaffe sponsorer er Stig André Toresen, og hans bror Kjetil. Begge ansatte i Monsen Elektro.

— Da jeg hørte om dette arrangementet traff det meg med en gang og jeg ville gjerne være med å skaffe sponsorer. Kreftsaken er viktig for både min bror og meg siden vi har mistet begge foreldrene våre til kreft, og har mange nære rundt oss som enten er eller har vært rammet.

I tillegg til å samles om en viktig sak trekker Stig André også frem det sosiale aspektet.

— Det å møtes på denne måten gjør at vi blir kjent med hverandre på en litt annen måte enn vi gjør på jobben. Vi kommer nærmere hverandre, og snakker kanskje om mer personlige ting som gir oss et perspektiv på hva livet egentlig er, og hva som egentlig er viktig.

Stig André håper på gjentakelse, og ønsker seg at enda flere blir med neste gang.
– Opplegget rundt var helt fantastisk!

Tusen takk!

Etter et slikt vellykket arrangement er det på sin plass å takke alle som har bidratt og deltatt.

En ekstra takk til den harde kjerne som holdt hjulene i gang i de sene nattetider: Tore Haukås, Jorun Løyning, Hege Stunner, Ingunn Wulf, Wenche Austervoll og Torill Sandvold.

Frivilligjengen fortjener også er stor klapp på skulderen: Erik Aschjem, Mike Kristiansen med sønner, Mihai og Rufiya Burduya, Knut Bendixen og Kjersti Stunner.

— Nå skal vi evaluere og se på hvordan vi kan ta dette videre. Konklusjonen så langt er at dette var et arrangement som var viktig for mange, avslutter Anette Fondevik.

Skjold borettslag

Skjold borettslag 1920 2560 Alliernytt

Borettslagssatsningen Unik BRL er i godt driv. For tiden arbeider de på to borettslag i Fyllingsdalen, og til høsten startet de nytt prosjekt i Fana.  

Bilde av Alexander Ludwig

BAS (rør) Alexander Ludwig

Skjold borettslag ligger i Mårdalen, og var første gang innflytningsklart i 1971. Denne høsten skal hele røropplegget inkludert våtrom i 199 leiligheter rehabiliteres, og Unik VVS er valgt som hovedentreprenør.  

— Vi starter arbeidene i september 2022, og holder på frem til jul i 2023, forteller avdelingeleder Christer Skjerping.  

Med seg har han et godt drillet arbeidslag og en rekke søsterbedrifter fra Alliergruppen som underleverandører.  

— Etter en litt trå start har Borettslagsavdelingen nå vokst både i antall prosjekter og ansatte, så vi overlapper avslutningen på et prosjekt i Fylingsdalen med oppstarten på Skjold borettslag, forklarer Skjerping. 

— Det er utrolig gøy å se bidraget fra alle hold! Hvordan alle ansatte er engasjert, nye personer kommer inn og blomstrer og de unge gjør en strålende jobb! Vi er virkelig sammen om det!

Vinner på erfaring og godt omdømme 

Da anbudet for Skjold borettslag ble lyst ut  i 2021 ble det priset av fire entreprenører.  

 — Høsten 2021 gikk noen av oss videre til avklaringsmøter, før vi gikk i forhandlinger og Unik VVS vant anbudet.  

 AOGs borettslagsavdeling og Unik VVS fusjonerte som kjent i 2020. Dermed består arbeidsstokken av mange ansatte med solid erfaring fra denne typen prosjekter, med gode referanser. Og nettopp det er i følge Skjerping hovedårsaken til at de går seirende ut. 

 — Vi vinner ikke nødvendigvis anbudene på pris. Men vi har jobbet mye med BOB tidligere så de vet at vi er en veletablert, lokal aktør som leverer kvalitet og har gode rutiner for å ta vare på beboerne og styret i slike prosjekter. 

I tillegg trekker han frem evnen til å levere på fremdrift som avgjørende. 

— Alle er selvfølgelig opptatt av pris, men det er til syvende og sist fremdriftsplanen som er alfa og omega. Per dags dato har vi levert samtlige 3.500 bad vi har pusset opp på klokkelsettet, det scorer vi mye på.  

Rom for utvikling 

 Bransjen skriker etter fagfolk, og den siste tiden har Unik VVS, med lærlingsansvarlig Roger Askeland i spissen, hatt spesiell fokus på rekruttering. Det har resultert i seks nye voksenlærlinger bare det siste halve året.  

— At vi satser på yngre krefter handler selvsagt om at vi vil ta vår del av samfunnsansvaret, men også om at vi gjerne vil være med å utdanne de som skal bli våre egne ansatte. Vi er opptatt av at de lærlingene som viser engasjement og er motiverte får gode muligheter for å utvikle seg videre internt.  

Skryter av de ansatte 

 Christer Skjerping kom selv fra stillingen som  avdelingsleder for bad og kjøkken i Unik VVS. Da han ble leder for Unik BRL måtte han i en periode også fungere som prosjektleder.  

 — Etter en rekrutteringsprosess fikk vi på plass to nye prosjektledere, deriblant Helgi Johannsson, som vil få ansvar for arbeidet med Skjold borettslag. 

 Christer kunne dermed trekke seg litt tilbake og fokusere på avdelingslederjobben. 

— Jeg er fortsatt tungt involvert i prosjektene, men ikke lenger på daglig basis. 

 I tillegg til nevnte Helgi som prosjektleder, vil Roger Askeland være anleggsleder på Skjold borettslag, og Alexander Ludwig er BAS.  

 Et av rørlagene som i dag jobber på prosjektene i Fyllingsdalen vil bli med videre til Skjold. Til sammen vil omlag 25 fagpersoner være involvert i prosjektet og Skjerping har bare godord å si om gjengen sin.  

— Det er utrolig gøy å se bidraget fra alle hold! Hvordan alle ansatte er engasjert, nye personer kommer inn og blomstrer og de unge gjør en strålende jobb! Vi er virkelig sammen om det! 

 

  • Kunde:

    Skjold Borettslag og BOB

    Leveranse:

    Totalentreprise på rørrehabilitering.  
    Utskiftning av vann- og avløpsrør, ventilasjonskanaler samt oppussing av alle våtrom i borettslaget. 

    Selskap i Allier Gruppen: 

    • Unik VVS (totalentreprenør)
    • AOG Bygg
    • AOG (ventilasjon)
    • Monsen Elektro
    • Rørhab Bergen

Tevas fagdag 2022: Varige verdier

Tevas fagdag 2022: Varige verdier 2048 1365 Alliernytt

Endelig kunne Tevas fagdag gjennomføres etter 3 års pause. Tema for fagdagen var VARIGE VERDIER.

For første gang ble fagdagen gjennomført i Grand selskapslokaler, som satte en fin ramme for arrangementet. Nytt av året var også det sosiale innslaget etter at det offisielle fagprogrammet  er over.  I 10 år har tradisjonen vært kino, men i år ønsket arrangementskomiteen å prøve noe nytt.  Valget falt på gin- og akevittsmaking med Nine Sisters fra destilleriet på Fedje.

Eirik Fossmark Lohne, daglig leder i Tevas innledet dagen og Birthe Espeland, markedssjef i Tevas loset oss gjennom dagen i rollen som konferansier.

En glad og fornøyd Tevas-gjeng. Foto: Øystein Kalsås, Storebjørn Media.

Vi må forholde oss til taksonomien

Katharina Bramslev var første foredragsholder ut. Hun gikk rett på sak: EU taksonomi, et emne som kan få rullegardinen til å gå ned for noen og enhver. Men Katharina veiledet tilhørerne drevent gjennom innholdet i regelverket og forklarte hvordan det vil påvirke bransjen. Meldingen var klar: alle må på et eller annet tidspunkt forholde seg til kriteriene i taksonomien, selv om eget selskap ikke er forpliktet til å rapportere i første omgang. Hun utdypet det med at kravene vil forplante seg nedover i verdikjeden, som i praksis betyr at den til slutt vil gjelde alle likevel.

Katharina Bramslev fra Grønn Byggallianse forklarer hvordan EU-taksonomien påvirker byggebransjen. Foto: Øystein Kalsås.

Er det mer verdifullt å ha miljøsertifiserte bygg?

Katharina ble etterfulgt av Karen Cecilie Thunes, partner i Newsec AS. Hun fanget tilhørernes interesse fra første stund og loset dem stødig gjennom stegene i en verdivurdering. På en lettfattelig måte forklarte hun kompliserte økonomiske begrep og formler, samt de viktigste verdidriverne og usikkerhetsfaktorene som er med å påvirke sluttresultatet.

Det store spørsmålet var – ser vi det grønne skiftet i tallene? Hadde hun stått på scenen i januar, som var det opprinnelige tidspunktet for Tevas fagdag, ville svaret vært nei. Men på kun et halvt år har det skjedd store endringer. Konklusjonen per august 2022 er et tydelig ja, vi ser det grønne skiftet i tallene.

Siden taksonomien trådte i kraft, har nemlig interessen for grønne bygg (miljøsertifiserte bygg) eksplodert.

-De som prioriterer grønne bygg nå og fremover, er rigget for fremtiden. De som holder seg til de «brune» byggene kommer før eller siden til å ha bygg uten verdi.

Karen Cecilie Thunes, partner i Newsec AS sier at vi ser det grønne skiftet igjen i tallene. Foto: Øystein Kalsås, Storebjørn Media

De som prioriterer grønne bygg nå og fremover, er rigget for fremtiden. De som holder seg til de «brune» byggene kommer før eller siden til å ha bygg uten verdi.

Hva kan vi lære av romerne og Pantheon?  

For mange var høydepunktet Svein Bjørberg, en bransjenestor og foredragsholder med enorme mengder kunnskap. Med humor løftet han pekefingeren, samtidig som han oppfordret tilhørerne til å tenke fleksibilitet, generalitet og elastisitet som grunnleggende kriterier for at byggene skal få en levetid på 300 år. Han trakk blant annet frem Panteon i Roma, som ble bygget for snart 1000 år siden og er et av verdens vakreste bygg som eksempel.

-Panteon har opp igjennom historien hatt ulike funksjoner og vært alt fra tempel til hønsefarm og festning. En av grunnene til at det fortsatt står der er gode bygningsmaterialer, men det handler også om funksjon. Bygget har bare ett stort rom, noe som gjør det veldig fleksibelt og at det kan brukes til ulike formål, sier Bjørberg.

Hva er egentlig gjeldende regelverk for ombruk?

Bjørberg ble etterfulgt av fagdagens kanskje mest seriøse innlegg, hva sier egentlig jussen om ombruk? Advokatene Karoline Røvik Zeiner og Heidi Moestue Sannes fra Dalan advokatfirma gikk systematisk gjennom regelverket, som vil være et nyttig oppslagsverk for all som skal i gang med ombruk.

Bjarte Lien, prosjektleder i Anders O. Grevstad, forklarer hvilke endringer han har sett de siste 20 årene. – Det er samme leveranse og samme type produkter men kundens behov og behovene i bygg har endret seg. Foto: Øystein Kalsås, Storebjørn Media

Byggebransjen anno 2035

Nestsiste post på programmet var en panelsamtale ledet av Gunnar Hernborg, prosjektdirektør i GC Rieber. Sammen med Gard Kvalheim, adm. dir. hos LAB Entreprenør AS, Kathrine Ve, avdelingsleder i Etat for utbygging i Bergen kommune og Bjarte Lien, vår helt egen prosjektleder inviterte han til refleksjoner rundt bransjens fortid og fremtid.

Spørsmålene som ble diskutert var blant annet:

  • Hvilke endringer har vi sett de siste 20 årene?
  • Vil radiatoren overleve?
  • Hva med mangfold og kjønnsbalanse?
  • Hvordan ser fremtiden ut, hvilke endringer vil prege utviklingen de neste 10-15 årene?

Diskusjonene gav ikke noen absolutte konklusjoner, men temaene er på ingen måte ferdigsnakket og er aktuelle for hele bransjen å reflektere over i både nær og fjern fremtid.

 

Hvordan bygge prestasjonskultur?

Kåre Ingebrigtsen fikk avslutte det faglige programmet med sitt innlegg om prestasjonskultur. Latteren runget i salen flere ganger og selv om det ikke var banebrytende budskap fra scenen, var det like fullt en god påminnelse om viktigheten av lagbygging, kultur og tilbakemeldinger – i bunn og grunn ønsker vi alle egentlig bare å bli sett.

Latteren satt løst da Kåre Ingebrigtsen stod på scenen for å prate om prestasjonskultur. Foto: Øystein Kalsås, Storebjørn Media.

Bilde av morten aksnes

Drives av en indre rastløshet

Drives av en indre rastløshet 2560 1920 Alliernytt

𝗠𝗼𝗿𝘁𝗲𝗻 𝗔𝗸𝘀𝗻𝗲𝘀 gikk 𝗻𝘆𝗹𝗶𝗴 𝗳𝗿𝗮 𝘂𝘁𝗳ø𝗿𝗲𝗻𝗱𝗲 𝗿ø𝗿𝗹𝗲𝗴𝗴𝗲𝗿 𝗼𝗴 𝗕𝗔𝗦 𝘁𝗶𝗹 𝗽𝗿𝗼𝘀𝗷𝗲𝗸𝘁𝗹𝗲𝗱𝗲𝗿 𝗶 𝗮𝗻𝗹𝗲𝗴𝗴𝘀𝗮𝘃𝗱𝗲𝗹𝗶𝗻𝗴𝗲𝗻 hos Anders O. Grevstad. 𝗛𝗮𝗻 𝗱𝗿𝗶𝘃𝗲𝘀 𝗮𝘃 𝗲𝗻 𝗶𝗻𝗱𝗿𝗲 𝗿𝗮𝘀𝘁𝗹ø𝘀𝗵𝗲𝘁, 𝘁𝗿𝗶𝘃𝗲𝘀 𝗯𝗲𝘀𝘁 𝗺𝗲𝗱 𝗺𝗮𝗻𝗴𝗲 𝗯𝗮𝗹𝗹𝗲𝗿 𝗶 𝗹𝘂𝗳𝘁𝗲𝗻 𝗼𝗴 𝘁𝗮𝗿 𝗼𝗳𝘁𝗲 𝘀𝗽𝗼𝗻𝘁𝗮𝗻𝗲 𝗮𝘃𝗴𝗷ø𝗿𝗲𝗹𝘀𝗲𝗿.

Bilde av morten aksnes

𝗙𝗿𝗮 𝗕𝗔𝗦 𝘁𝗶𝗹 𝗽𝗿𝗼𝘀𝗷𝗲𝗸𝘁𝗹𝗲𝗱𝗲𝗿

– Den største forskjellen? Hm, det må være ansvar og koordinering. Som BAS var jeg ansvarlig for ett prosjekt av gangen, som prosjektleder er jeg ansvarlig for- og skal ha kontroll på flere prosjekt samtidig. Det krever mer struktur og planlegging av jobbene.

𝗧𝗿𝗶𝘃𝗲𝘀 𝗺𝗲𝗱 𝗮𝗻𝘀𝘃𝗮𝗿

– Det var veldig lærerikt å være BAS. Jeg trivdes godt med ansvaret og det å kunne styre egne prosjekt, planlegge bemanning, ta ut deler og være med å påvirke løsningene.

𝗛𝘃𝗼𝗿𝗳𝗼𝗿 𝗿ø𝗿𝗹𝗲𝗴𝗴𝗲𝗿?

– Det var egentlig tilfeldig at jeg ble rørlegger. Jeg kjente litt til faget siden min far, Magne Aksnes, jobbet i Unik-butikken i Vestre Torggate og jeg hadde hatt både sommerjobb og arbeidsuke der.

Jeg stortrives i bedriften, her vil jeg være

Lærerik erfaring  

Som fersk rørleggerlærling lærte jeg utrolig mye da jeg jobbet med Svein Kåre Øijordsbakken på et større bygg, da fikk jeg sammenhengen i bygget fra start til slutt.  

Tilbake på skolebenken  

Jeg orket egentlig ikke mer skole, men jeg fikk et innfall og meldte meg på litt tilfeldig. Heldigvis var det flere fra bedriften som gikk samtidig som meg, det hjalp på motivasjonen.  

Som kollega 

Jeg tror jeg er flink til å lytte og å inkludere. Jeg synes det er kjekt når vi kommer frem til en løsning i fellesskap.  

Rollemodell?  

Bjarte (Lien) er veldig faglig dyktig, han kan det meste.  

Hvis du ikke hadde jobbet som prosjektleder, hva ville du gjort?   

Flymekaniker  

MiniCV  

Morten bor på Askøy med samboer og 3 barn. Han er en familiemann som er glad i fotball og som liker å trene.  

  • Fagbrev rørlegger  
  • Begynte i lære i 2004 i AOG. 
  • Fag -ingeniør, KEM 2016  
  • Ble prosjektleder sommeren 2021  
  • Har vært utleid til Kaliber for å bidra med sluttdokumentasjon   
  • Prosjektleder for Fantoft studentboliger, Kråkehaugen, Bekkestien trinn 3, Tetriz og følger opp MCB (Media City bergen)  

5 kjappe:  

Favorittmat:  Hamburger – hjemmelaget såklart  

Favorittmusikk: Rock  

Drømme-feriested: Maldivene  

Favorittpodcast og TV (serie): Permierleague eller konspirasjonspodden  

Samboer vil beskrive meg som: rastløs 

Satser på lærlinger

Satser på lærlinger 2560 1920 Alliernytt

Unik VVS satser stort på lærlinger. Det siste halvåret har de ansatt 6 nye voksen-lærlinger, nå er det totalt 7 rørlegger-lærlinger i bedriften etter at 2 av lærlingene nylig bestod fagprøven.   

F.V. John William Raa, Dennis Svellingen, Andreas Helland, Andreas Hatlestad og Kamego Brazy

– Det handler om å sette sammen gode lag  

-Vi ønsker å utvikle lærlingene selv, da vi mener at det gir de beste fagarbeiderne. På sikt vil vi da få gode ledere fra egne rekke som kan videreføre gode tradisjoner. Dette vil gagne bedriften og gi oss et klart konkurransefortrinn.  

Ett år er gått siden Roger Askeland tok initiativ til å bli lærling-ansvarlig i Unik VVS. Ved siden av jobben som anleggsleder i Ortuvann borettslag har han hatt det travelt med å bygge relasjoner til nøkkelpersoner ved opplæringskontoret og utdanningsinstitusjonene i regionen, samt invitert elever ved yrkesskolene på byggeplassbesøk for å vise dem hva jobben som rørlegger /elektriker/murer eller tømrer innebærer.   

 –Vi mottok 35 søknader til neste års læreplasser, så det må vel bety at vi gjør noe riktig, sier Roger Askeland med et glis. 

Roger Askeland, lærlingansvarlig i Unik VVS

Jo mer vi jobber sammen, jo bedre kjent blir vi og jo bedre jobber vi sammen og drar i riktig retning i fellesskap

Bakgrunn som barne- og ungdomsarbeider

Roger har en bakgrunn som barne- og ungdomsarbeider med erfaring fra arbeid med vanskeligstilt ungdom. Planen var å bli barnevernspedagog, men kompis og nå kollega i AOG, Christian Storheim, gjorde ham nysgjerrig på rørleggeryrket. Siden har det gått slag i slag, ett års permisjon fra assistentjobben som barne- og ungdomsarbeider har blitt til fast stilling og lidenskap for rørleggerfaget og kulturbygging gjennom utvikling av medarbeidere.   

-Jeg er opptatt av at alle skal bli sett og hørt. Hyppige tilbakemeldinger er viktig. Og så tenker vi lag i alt vi gjør. Det er viktig med folk som utfyller hverandre, slik at de kan lære av hverandre.  

 

-Jeg er veldig stolt av det vi har fått til i borettslagsprosjektene. Vi har utrolig godt samhold og høy trivsel.   

I øvre sjikt 

De får også mye skryt fra opplæringskontoret og Geir Olav Berntsen, som har vært på besøk i prosjektene en rekke ganger.  

– Roger er helt unik, han har en stor stjerne hos opplæringskontoret og faktisk også i andre bedrifter. Han er veldig bevisst på å bygge selvtillit hos lærlingene, gi de ansvar og tilrettelegge slik at de bygger relasjoner seg imellom. Han bygger team der medarbeidere bryr seg om hverandre og hjelper hverandre på en helt unik måte. Dette var noe jeg la spesielt merke til da jeg var på besøk i prosjektet.

Nøkkelen er folk som virkelig bryr seg  

Men det er ikke bare Roger som har gjort seg bemerket, Geir trekker også frem Tor Paulsen og Frank Robin Kråkenes i AOG og Mike Kristiansen, da han var i Sotra Rør.  

– Duoen Petter og Paulsen er dynamitt, sammen sørger de for at lærlingene er godt ivaretatt og innom alle delmålene i læreplanen. Frank Robin har jeg et utrolig godt samarbeid med og Mike er også utrolig dyktig med lærlinger.

    • John William Raa – var maler i Nordsjøen de 9 siste årene  
    • Dennis Svellingen – jobbet hos Vitek og med rørfornying og spyling  
    • Andreas Drægebø Helland, var lærling i en annen bedrift tidligere  som gikk konkurs i fjor. Fullførte toppidrettslinjen og spiller fotball i Fotballklubben Bergen Nord. Stor poker-entusiast.  
    • Andreas Hatlestad – var/er delvis proff-syklist og gikk på toppidrettsgymnas  
    • Kamego Brazy, var lærling i en annen bedrift tidligere . Han liker friluftsliv og driver med kampsport på fritiden.   
    • Milad Zavarali (service) – Jobbet tidligere i Jørs som voksenlærling, men ble permittert ifm. pandemien.  
    • Noah Helldal, tradisjonell lærling med langt løp. All opplæring i bedrift.  
Bilde av Arvid Olsen med hatt og solbriller

Sommerpraten med Arvid Olsen, IKT-ansvarlig i Allier Gruppen

Sommerpraten med Arvid Olsen, IKT-ansvarlig i Allier Gruppen 2560 1920 Alliernytt

Arvid Olsen var ungdom i de livlige 70-årene da disco-musikken for alvor gjør sitt inntog,  Watergate-skandalen ryster USA og Vietnamkrigen raser. Han ønsker ikke lenger å bli astronaut eller brannmann, som var barndommens guttedrøm. Nei, nå er det arbeider han skal bli, derfor fullfører han ikke gymnaset, men begynner på rørleggerlinjen samtidig som han er dypt engasjert i politikken.

Bilde av Arvid Olsen med hatt og solbriller

-Avgjørelsen om å avslutte gymnaset ble tatt ut fra en vurdering av livslønn. Hva sitter egentlig en person igjen med etter et langt yrkesliv? Jeg ønsket å gjøre noe praktisk, ikke studere i 7 år og opparbeide meg stor gjeld.  ​​​​​​​

En god start

 

-På den tiden var det stor etterspørsel etter rørleggere. Før skoleåret var omme, hadde hele klassen fått jobb. Jeg begynte i lære hos Jakob Berntsen AS hvor jeg hadde en fantastisk start på karrieren.

Spol 10 år fram i tid. Jappetiden med påfølgende nedgangstider. Det går dårlig med selskapet Arvid er ansatt i, fremtidsutsiktene er dårlig.

Arvid som har hus, kone og en liten gutt å forsørge, ønsker flere bein å stå på. Han begynner på voksenopplæringen ved siden av jobben og tar opp igjen matte for å få generell studiekompetanse. Studiene fortsetter ved Universitetet i Bergen hvor han tar ex. phil, diverse mattefag og begynte på en IT-utdannelse (informatikk). Etter 1 år på informatikk får han jobb som saksbehandler på service-avdelingen hos Anders O. Grevstad og må dessverre gi opp studiene. Den nye jobben og familielivet gjør at det blir for krevende å fortsette.

-Det var aldri noe alternativ å kun være student. Jeg hadde hus, kone og nylig adoptert en liten gutt fra Ecuador. Siden kom en til fra Peru.

Det er ikke farlig med de som gjør noe feil, det er verre med de som ikke gjør noe.

Rørleggerlærer Mjanger Bergen Yrkesskole

Bratt læringskurve

Etter et snaut år på service-avdelingen blir Arvid prosjektleder i anleggsavdelingen med ansvar for egne prosjekter og tre år senere får han spørsmål om han kan  «overta det der med data og sånt». Som nyutnevnt IT-ansvarlig får han ansvar for selskapets IT-systemer ved siden av prosjektlederansvar på en del prosjekter. På dette tidspunktet er det ingen internett eller e-post og ingen nett mellom lokasjoner.

-Det har vært faglig utviklende og lærerikt. Jeg fikk også mulighet til å ta noen organisasjonsfag på handelshøyskolen som har vært svært nyttig i jobben min. I tillegg er god kjennskap til organisasjonen og innsikt i bedriftens forretningsprosesser viktig og blir stadig viktigere i IT-sammenheng.

 

Digital kompetanse blir stadig viktigere

 

Digitalkompetanse bli stadig viktigere i alle ledd i organisasjonen, fra utførende og helt til topps. Det er stadig større forventninger til IT-leveranser, både internt og eksternt. Alle våre interessenter vil på sikt kreve et digitalt grensesnitt, digitale prosesser og digital dataflyt. Digitalisering og automatisering er ikke lenger en mulighet for å øke bunnlinjen men et krav for å overleve.​​​​​​​

-Vi har digital kompetanse i konsernet, mange er flinke til å finne funksjonelle apper for å løse diverse behov. Utfordringen er at disse appene ofte bare løser en oppgave og vanskelig lar seg integrere med de andre systemene våre. Det skyldes at vi ser landskapet stykkevis og delt, det er rett og slett for lite kunnskap om at systemene må prate sammen for å ivareta IT-sikkerheten og brukervennligheten i et større perspektiv.

Det er avgjørende å være i en organisasjon som aksepterer og legger til rette for at medarbeiderne skal påvirke.

Mulighet til å påvirke

30. april 1975 trekker USA seg ut av Vietnam etter en massiv protestbevegelse verden over, 16 år senere opphører apartheid og Nelson Mandela blir sluppet fri etter 27 år i fengsel. I forkant av frigjøringen har Arvid gjennom sitt politiske engasjement vært med i «hemmelige» møter med ANC i Bergen om hvordan vi best mulig kunne støtte deres sak.

– Det var stort!  For meg har det alltid vært viktig med muligheten til å påvirke utviklingen, og det følte jeg da.

– På et helt annet plan, som prosjektleder følte jeg også at min innsats sammen med de utførende var avgjørende for hvordan det gikk med prosjektet. Og tilsvarende med den rollen jeg har i dag som IT-ansvarlig, hvor jeg kan være med å påvirke utviklingen av konsernet. ​​​​​​​

Han avslutter,

-Det er avgjørende å være i en organisasjon som aksepterer og legger til rette for at medarbeiderne skal påvirke.

    1. Rollemodell? 
      1. Jon Randulf Vestrheim, var rådgiver på en del av prosjektene mine. Han var ansett som en meget krevende type, men veldig dyktig.  Det eneste han gjorde var å bruke kontrakten og be om å få det han hadde bestilt på vegne av kunden.
    2. Inspirasjon? 
      1. Hele storfamilien min.
      2. Marit Breivik – har stor tro på den måten hun leder på: demokratisk prosess og det vi har vedtatt skal vi gå 100% inn for å gjennomføre og ta ansvar for.
      3. Gyda Sælen på grunn av hennes innstilling til endring, som gjorde at hun ble både skeptisk når hun måtte ta i bruk nye ting, samtidig som hun gikk “all in” for å lære seg det nye. Hun kjøpte seg f.eks. PC hjemme da vi skulle ta i bruk nytt ERP-system (økonomi) for å øve seg via internett.
    3. Hvis du skulle velge yrke på nytt? 
      1. Arkitekt kanskje, spesialisert meg på gjenbruk av eksisterende bygg?
    4. Hva gjør deg skremt? 
      1. Klimautviklingen og naturkrisen.
      2. Digital statsdannelse og at hele livet skal bli et eneste digitalt abonnement.
    5. Hva gjør deg optimistisk? 
      1. Ungdommen, hver ny generasjon kommer ut mer intelligent enn den forrige. De er modige og tar ansvar i kamp mot klima- og naturkrise. Stå på!!
      2. Arbeidet med å heve hele organisasjonen digitalt og at vi beveger oss mot en sømløs dataflyt gjennom alle våre prosesser og mot alle våre interessenter.
Bilde av den nye logoen til Konekta og alle eierselskapene.

Norsk Rørallianse skifter navn til Konekta

Norsk Rørallianse skifter navn til Konekta 2560 2313 Alliernytt

Norsk Rørallianse (NRA) har siden 2002 knyttet sammen store, lokale rørentreprenører over hele landet. Når alliansen nå skifter navn til Konekta, er det for å gjenspeile utviklingen som har skjedd i eierselskapene de siste årene.

Bilde av den nye logoen til Konekta og alle eierselskapene.

I Konekta tror vi at det som knytter oss sammen også gjør oss sterkere, og at vi lykkes ved å samarbeide og lære av hverandre. Gjennom gode felles innkjøpsavtaler, og tett leverandør- og grossistsamarbeid, hjelper vi eierselskapene våre med å øke sin lønnsomhet

– Rør er fremdeles det største forretningsområdet til eierselskapene våre. Samtidig ser vi at virksomhetene utvider til nye områder. Flere tilbyr i dag tjenester innen alle tekniske fag. Derfor var det på tide for oss å bytte navn, sier Line Ekroll Dyb, administrerende direktør i Konekta.

– Konekta er et navn som sier noe om hvem vi er, og som viser at vi jobber sammen for å levere høy kvalitet til kundene. Vi er veldig fornøyde med det nye navnet vårt, og gleder oss til å fortsette å styrke troverdigheten ytterligere i markedet med den nye profilen, fortsetter hun.

Konektas strategi

Bak navneskiftet ligger en omfattende prosess der alliansens fremtidige strategi og visjon er i fokus. Det viktigste oppdraget til Konekta er å forsterke synergiene som kommer av samarbeid og styrke eierselskapenes markedsposisjon for fremtiden.

– I Konekta tror vi at det som knytter oss sammen også gjør oss sterkere, og at vi lykkes ved å samarbeide og lære av hverandre. Gjennom gode felles innkjøpsavtaler, og tett leverandør- og grossistsamarbeid, hjelper vi eierselskapene våre med å øke sin lønnsomhet, sier Ekroll Dyb.

Erfaringsutveksling og kompetanseheving står sentralt i Konektas tilbud til eierselskapene. Det arrangeres månedlige samlinger og tilbudet er i kontinuerlig utvikling. Digitale løsninger gir nye spennende muligheter innenfor dette feltet.

– Basert på utvikling og endring av kompetansebehov i bransjen, satser Konekta tungt på å tilby skreddersydde kursopplegg som bidrar til eierselskapenes faglige utvikling.

Lokal forankring

Konekta er spesielt stolte av eierselskapenes posisjon som lokalt forankrede selskaper med lang erfaring i VVS-bransjen.

– Alle selskapene Konekta består av, har en sterk tilhørighet til lokalmiljøet sitt, og har bygget sin markedsposisjon over mange år. Å velge et av våre eierselskaper gir et tett samarbeid basert på kompetanse, langsiktighet og profesjonalitet, avslutter Ekroll Dyb.

Fakta om Konekta:

  • Konekta er en landsdekkende allianse av tekniske entreprenører.
  • Konektas eierselskaper er lokale markedsledere innenfor VVS.
  • Konektas fundament er felles innkjøpsavtaler med grossister og leverandører.
  • Konekta tilbyr kompetanseheving og erfaringsutveksling for våre eierselskaper.
  • Selskapene i Konekta har til sammen over 2000 ansatte og dekker hele landet med sin virksomhet.
  • Eierselskapenes årlige omsetning er på over 4,3 mrd. kr.
  • Alle eierselskapene er organisert og aktive medlemmer i Byggenæringens Landsforening, Rørentreprenørene Norge og NHO.

Les mer her

Konektas 10 eierselskaper:

Oversikt over alle logoene til eierselskapene i Konekta

Konekta sin nettside: www.konekta.no  For ytterligere informasjon, kontakt:

Line Ekroll Dyb, administrerende direktør i Konekta AS. Tlf: 957 44 576

Det er viktig at også utførende engasjerer seg

Det er viktig at også utførende engasjerer seg 2560 1920 Alliernytt

Tor Erik Synnevåg har jobbet med ventilasjon i AOG i ti år. Han meldte seg til tjeneste i bærekraftprosjektet fordi han synes tematikken er interessant, men kanskje mest fordi han er opptatt av at det ikke bare er administrasjonen som skal være engasjert i slike prosjekter.  

— Beslutningene som tas i slike grupper får gjerne store konsekvenser for oss som er utførende. Da mener jeg det er viktig at vi også engasjerer oss, forteller han.  

Har du alltid vært opptatt av bærekraft? 

–  Nei, egentlig ikke, men jeg har en datter som er veldig opptatt av det og det smitter over. I tillegg har jeg nylig blitt bestefar, og da får man jo et litt annet perspektiv.  

I tillegg ser jeg jo at verden går i en retning hvor vi strengt tatt ikke lenger har noe valg, vi omstille oss hvis vi i det hele tatt skal ha sjans, det er ikke noe alternativ. 

Hva legger du i begrepet bærekraft? Og hvor har bransjens mest å hente? 

— Der jeg ser vi har mest å vinne handler det om gjenbruk og ombruk og ikke minst avfallshåndtering. Byggeplassene oversvømmes av avfall og her er det mye ymse. Første bud må være at vi blir flinkere til å sortere, deretter at vi må gå i dialog med leverandørene slik at de også blir mer bevisste på mengden emballasje som sendes ut.  

Det er viktig at vi finner en balansegang hvor vi både sparer miljøet, samtidig som tiltakene vi setter i gang må være praktisk gjennomførbare for de som jobber ute. Det vil si at det må tas hensyn til for eksempel dette med avfall allerede i prosjekteringsfasen. 

Hvordan synes du det har vært å delta i prosjektet? 

— Jeg synes arbeidsgruppa fungerte veldig bra! Mye positivt og godt engasjement, og fint å ha en slik plass hvor vi kunne ta oss tid til å drøfte og diskutere skikkelig.  

Tor Erik deltok på Allier Gruppens strategisamling, hvor han presenterte resultatene fra prosjektets spørreundersøkelse. 

— Det var en ny opplevelse for meg, og jeg må vel innrømme at jeg ikke var særlig høy i hatten dagene i forveien. Men det gikk nå greit, og jeg tenker at når du først er med på et slikt prosjekt må du faktisk bidra.  

Fremover håper Tor Erik som nevnt at Allier Gruppen vil ha mer fokus på dette med  avfall, men også at vi i større grad må ombruke materiell der det er hensiktsmessig.  

— Jeg er også opptatt av dette med el-biler, ikke bare for oss som jobber i Allier Gruppen, men jeg synes at leverandørene må bli flinkere til å tenke gjennom hvordan de frakter varene til oss.   

  

Må få folk med oss! 

— Det blir spennende å se fremover om folk er villig til å gjennomføre noen av tiltakene som kommer, men jeg tror absolutt vi kan få det bra til i Allier Gruppen. Særlig siden vi oftere er hovedentreprenør og dermed kan stille krav nedover i verdikjeden, men det handler uansett mest om å få folk med seg, avslutter Tor Erik. 

Korona – til våre kunder og samarbeidspartnere

Korona – til våre kunder og samarbeidspartnere 1114 994 Alliernytt

Din trygghet er viktig for oss

Vi utfører oppdrag som normalt og følger de råd og veiledning som til enhver tid blir gitt av lokale- og nasjonale helsemyndigheter. Du som kunde kan være trygg på at vi gjør vårt ytterste for å ivareta din og vår sikkerhet i disse dager.

Av hensyn til våre ansattes sikkerhet, utfører vi ikke arbeid hjemme hos privatpersoner som sitter i isolasjon eller som har hjemmekarantene. Unntak gjelder dersom det oppstår en situasjon som vurderes som kritisk. I slike tilfeller, eller i tvilstilfeller, avklarer vi hvilke risikoreduserende tiltak som skal iverksettes for at oppdraget/ befaringen kan utføres.

Ved kritiske situasjoner kan følgende kontaktes:

Unik VVS på tlf. 55 59 61 50
Monsen Elektro på tlf. 55 29 39 40
Sotra Rør på tlf. 56 33 61 50
AOG Bygg på tlf: 952 25 603

Retningslinjer

For å beskytte deg, våre ansatte, samt øvrige kolleger og deres familier har vi iverksatt følgende tiltak:

  • Vi følger gjeldende avstandregel, er grundig med håndvask og benytter antibac.
  • Servicebiler rengjøres flere ganger om dagen, med særlig fokus på innvendige-, og utvendige dørhåndtak, ratt og instrumentbord.
  • Verktøy og annet utstyr, maskiner og overflater vaskes av med såpe og vann eller tørkes av med antibac, av våre serviceansatte når vi er ferdige med oppdraget.

Oppdrag og befaring dersom du er i hjemmekarantene eller er i isolasjon

Har du avtalt oppdrag eller befaring, men har hjemmekarantene, sitter i isolasjon eller opplever symptomer på smitte, ber vi deg om å kontakte selskapet du har bestilt oppdraget hos, umiddelbart.

Har du fått påvist smitte eller har mistanke om smitte på det tidspunktet en av våre medarbeider har vært hos deg, ber vi deg også om å kontakte selskapet du har bestilt oppdraget hos, umiddelbart.

Vi ønsker å takke deg for all forståelse og tålmodighet i denne ekstraordinære situasjonen.

Datadrevet innovasjon

Datadrevet innovasjon 2560 1706 Alliernytt

Property Improvement System, er en registreringstjeneste og en digital loggbok utviklet av Proptech Innovations arbeidsgruppe for datadrevet innovasjon.  Nå er snart pilotversjonen på luften, og i den forbindelse tok vi en prat med prosjektleder, Anders Waage Nilsen. 

Systemet samler viktige basisdata fra ulike kilder slik at de kan evalueres i sammenheng. Dette gir grunnlag for å gi byggene en score som viser hvor det er grønne muligheter i individuelle bygg. 

Bedre utnyttelse av data kan bli vurderingsgrunnlag for grønne lån  

-Det finnes mye data i bygg, men de er ikke alltid så lett tilgjengelig, forklarer Anders Waage Nilsen som leder arbeidet. – Ofte er de “fanget” i ulike systemer som adgangskontroll, energirapporter, excelark eller BIM-filer. 

Systemet de har utviklet vil bidra til at det blir enklere å dokumentere bygg, legge til rette for kostnadseffektiv energieffektivisering, riktig bruk av smart teknologi og sikre at vi tar ut ombrukspotensialet. Det er store muligheter for forbedring! 

-Vi begynner enkelt, med et begrenset antall bygg, men informasjonen vi har samlet om ulike tiltak vil være tilgjengelig for alle. 

All data lagres også i delbart format slik at det ved behov, enkelt kan eksporteres rapporter, for eksempel til banker som ønsker å vurdere om bygget kvalifiserer til grønne lån. 

Mangfoldig arbeidsgruppe

Arbeidsgruppen som har jobbet frem plattformen består av forskere, byggeiere, teknologileverandører og kommunenI snart to år har de møttes jevnlig for å diskutere hvordan datagrunnlaget som finnes i bygg kan utnyttes på best mulig måte

Kommer vi på noe smart, kan det ha eksportverdi og vil også være en kommersiell mulighet.

Favner bredere enn råd til klimavennlig oppvarming og energieffektivisering av bygg 
 

Teknologi gir veldig mange nye muligheter til grønn omstilling. Energiproduksjon, lagring av energi, automatisering og energistyring er for eksempel tilgjengelig for de fleste byggeiere. Men det finnes også mange muligheter til å utnytte byggene våre bedre,  eksempelvis ved å unngå at rom står tomme eller ved å tilrettelegge for at brukerne av bygget bidrar gjennom kildesortering og klimavennlig transport til og fra jobb.  

Sammen med StaccX og NORCE prøver vi å kartlegge slike tiltak i en anbefalingsmotor. Ved å evaluere eksisterende data er ambisjonen å lage en utvidet verktøyskasse, som kan gi anbefalinger utover råd til klimavennlig oppvarming og energieffektivisering av bygg. Tema som er godt dekket av Enova.  

-Det som er unikt med vår plattform er at den i mye større grad tar høyde for individuelle forskjeller i byggene, som for eksempel alder og geografi.   

  

Det er lett si at vi skal ha høy ombruksgrad i bransjen, men det er mange barrierer, for eksempel er mange bygg dårlig dokumentert.

Klimasone og restlevetid påvirker grønne muligheter 

Hvert bygg har unike betingelser og forhold som vi må ta hensyn til når vi skal se på grønne muligheter.  

Det er for eksempel stor forskjell på bygg bygget på 50-tallet og moderne bygg der utfordringen er å utnytte rommene bedre.  

Det er også forskjell på et bygg som ligger midt i en by og et bygg som ligger for seg selv på landet.  

I tillegg er det geografiske hensyn, det er stor forskjell på bygg i Grimstad og bygg som ligger værhardt til i f.eks. Finnmark.  

Vi må også se på byggets livsløp, er det for eksempel 20 års restlevetid, så påvirker det hva som bør gjøres med bygget.  

Her prøver vi å utfordre oss selv ved å gå inn i betingelsene til hvert enkelt bygg og konkretisere det.

I prosjektet ser dere også på ombruk i bygg, hvorfor det? 

Store ressurser går tapt hvert år ved at byggematerialer og bygningskomponenter blir kastet, destruert, brent og deponert. Dette skjer ved feilleveranser/-bestillinger, materialer og deler som blir «til overs» under bygging, samt fullt brukbare byggematerialer og bygningskomponenter som blir destruert ved riving av bygg.  

Inntil nylig har vi deponert og brent mye av avfallet av bygg som rives og alle materialer som har vært  brukt er jomfruelige materialer som må hentes “ferskt”. Skal vi nå FNs klimamål er det helt avgjørende å få til ombruk i bygg.  

Da må flere aktører begynne med materialkartlegging og registrering av inventar, to av tiltakene vi foreslår i plattformen. 

Det blir ofte mye ord og spekulasjoner når det kommer til bærekraft. Vår ambisjon er å skape en konkret løsning som kan endre ting.

Nesten gjennom nåløyet om Grønn Plattform-midler  

Grønn plattform er en ny satsing som gir bedrifter og forskningsinstitutter støtte til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn vekst. Hensikten er å skape grønne jobber og en mer bærekraftig fremtid. 

Med utgangspunkt i Proptech Innovations satsing for datadrevet innovasjon, ble det sendt inn søknad om Grønn Plattform-midler. Besvarelsen scoret 6/7, men kom dessverre ikke gjennom nåløyet denne gang.  

 

Allier Gruppen er partner i Proptech Innovation. Magne Stunner, adm. dir. Anders O. Grevstad deltar i arbeidsgruppen datadrevet innovasjon.  

Trenger vi å spare vann i Norge?

Trenger vi å spare vann i Norge? 1920 1280 Alliernytt

Jordkloden består av ca 70% vann, men kun 2% er drikkevann og så lite som 0,1% er godt drikkevann! Vann er altså ingen utømmelig ressurs. FN indikerer at innen 2030 må  

700 millioner mennesker flytte fra hjemmene sine på grunn av vannmangel. 

Rent vann er en menneskerett  

I 2010 vedtok FNs menneskerettighetsråd at tilgang til vann og sanitære forhold er en menneskerett under FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK-konvensjonen). Likevel mangler fremdeles 663 millioner mennesker tilgang til rent vann. 

Hvor mye vann trenger et menneske?  

FN beregner at hver person trenger ca. 50 liter vann om dagen. Den kritiske grensen er 30 liter pr dag, men retten til vann er ifølge internasjonale regler så lite som 15 liter vann i døgnet. Til sammenlikning bruker nordmenn i gjennomsnitt ca. 180i døgnet, mens våre danske naboer kun bruker ca. 100 liter/døgnet?  

Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt

Derfor bør også vi i Norge redusere eget vannforbruk  

Alt vannet som kommer frem til boligene våre, er renset i forkant. I mange tilfeller pumpes det også frem til boligene.  

Når det er brukt, renses det igjen via anlegg som fører det til fjord, innsjø eller elv, igjen – ofte via en pumpe. Denne prosessen krever masse transport, kjemikalier og ikke minst strøm – tenk på all den tapte energien!  

I tillegg forsvinner ca. 33% av alt vannet på vei til boligene i form av lekkasjer!  

Enkle grep for å spare vann i hjemmet

Foto: Sora Shimazaki, pexels

Kun 10 liter av vårt daglig forbruk går til matlaging, kanskje du kan kjenne deg igjen i noen punktene under – og se om du kan gjøre noen enkle grep for å spare vann uten at det koster deg noe?  

  • Lar du vannet renne når du pusser tennene?  
  • Er det egentlig nødvendig å vanne planten like ofte som du gjør?  
  • Kan du skru ned vannet i dusjen når du såper deg inn?  
  • Vanne inneplanter – kan du bruke vannet fra en drikkeflaske som ikke er tom fra gårsdagens trening?  
  • Toalettbesøk – kan du bruke den lille knappen oftere? 

Hvordan kan rørleggeren bidra?  

Foto: Tove Lise Mossestad

Rørleggeren har mye kunnskap om hvilke tiltak som sparer vann i både private husholdninger og i forskjellige typer næringsbygg.

Vi kan hjelpe kunder å velge miljøvennlige kraner, toaletter og sparedusjer – og i større grad bli bevisst på hvilket utstyr vi leverer.

En viktig del av vårt oppdrag er rett og slett å gjøre kundene våre  bevisst på eget vannforbruk og ikke minst, synliggjøre hvorfor det er viktig å tenke over eget vannforbruk.

Det er viktig at også utførende engasjerer seg

Det er viktig at også utførende engasjerer seg 2560 1920 Alliernytt

Tor Erik Synnevåg har jobbet med ventilasjon i AOG i ti år. Han meldte seg til tjeneste i bærekraftprosjektet fordi han synes tematikken er interessant, men kanskje mest fordi han er opptatt av at det ikke bare er administrasjonen som skal være engasjert i slike prosjekter.  

— Beslutningene som tas i slike grupper får gjerne store konsekvenser for oss som er utførende. Da mener jeg det er viktig at vi også engasjerer oss, forteller han.  

Har du alltid vært opptatt av bærekraft? 

–  Nei, egentlig ikke, men jeg har en datter som er veldig opptatt av det og det smitter over. I tillegg har jeg nylig blitt bestefar, og da får man jo et litt annet perspektiv.  

I tillegg ser jeg jo at verden går i en retning hvor vi strengt tatt ikke lenger har noe valg, vi omstille oss hvis vi i det hele tatt skal ha sjans, det er ikke noe alternativ. 

Hva legger du i begrepet bærekraft? Og hvor har bransjens mest å hente? 

— Der jeg ser vi har mest å vinne handler det om gjenbruk og ombruk og ikke minst avfallshåndtering. Byggeplassene oversvømmes av avfall og her er det mye ymse. Første bud må være at vi blir flinkere til å sortere, deretter at vi må gå i dialog med leverandørene slik at de også blir mer bevisste på mengden emballasje som sendes ut.  

Det er viktig at vi finner en balansegang hvor vi både sparer miljøet, samtidig som tiltakene vi setter i gang må være praktisk gjennomførbare for de som jobber ute. Det vil si at det må tas hensyn til for eksempel dette med avfall allerede i prosjekteringsfasen. 

Hvordan synes du det har vært å delta i prosjektet? 

— Jeg synes arbeidsgruppa fungerte veldig bra! Mye positivt og godt engasjement, og fint å ha en slik plass hvor vi kunne ta oss tid til å drøfte og diskutere skikkelig.  

Tor Erik deltok på Allier Gruppens strategisamling, hvor han presenterte resultatene fra prosjektets spørreundersøkelse. 

— Det var en ny opplevelse for meg, og jeg må vel innrømme at jeg ikke var særlig høy i hatten dagene i forveien. Men det gikk nå greit, og jeg tenker at når du først er med på et slikt prosjekt må du faktisk bidra.  

Fremover håper Tor Erik som nevnt at Allier Gruppen vil ha mer fokus på dette med  avfall, men også at vi i større grad må ombruke materiell der det er hensiktsmessig.  

— Jeg er også opptatt av dette med el-biler, ikke bare for oss som jobber i Allier Gruppen, men jeg synes at leverandørene må bli flinkere til å tenke gjennom hvordan de frakter varene til oss.   

  

Må få folk med oss! 

— Det blir spennende å se fremover om folk er villig til å gjennomføre noen av tiltakene som kommer, men jeg tror absolutt vi kan få det bra til i Allier Gruppen. Særlig siden vi oftere er hovedentreprenør og dermed kan stille krav nedover i verdikjeden, men det handler uansett mest om å få folk med seg, avslutter Tor Erik. 

Godt arbeidsmiljø skaper guts og arbeidsglede

Godt arbeidsmiljø skaper guts og arbeidsglede 1923 2560 Alliernytt

– Mennesker er sosiale og skapt for å møtes fysisk, slår prosjektleder i AOG, Bjørn Ove Kvam fast. Gjennom sine 43 år og ulike roller i bedriften har han sett hvordan både faget og kulturen har endret seg med tidene.

Da Bjørn Ove Kvam i sin tid startet på Bergen yrkesskole, var det ikke med mål om å en dag kunne kalle seg prosjektleder. Det var strengt tatt ikke en gang planen å bli rørlegger.

– Jeg hadde elektriker som førstevalg, og rørlegger som andre, forteller han. Men takket være godt miljø i klassen, hvor han blant annet gikk sammen med Arvid Olsen, valgte han å bli værende da han etter to uker fikk tilbud om å bytte over til elektrikerlinjen.

Jeg synes vi backet hverandre opp på en annen måte før. Nye ble raskt inkludert i gjengen. I dag føles det som om det er større avstand mellom oss som jobber på kontor og de som jobber ute.

Fra læregutt til svenn og servicerørlegger, videre til butikksjefstilling på Åsane og deretter prosjektlederansvar; Bjørn Ove Kvams yrkeshistorie tegner et bilde av en mann som hele tiden har søkt nye utfordringer og faglig utvikling.

Omveltning å bli prosjektleder

 I utgangspunktet var ikke Bjørn Ove så ivrig på å bli prosjektleder. – Jeg var egentlig ikke så veldig interessert i å ha noe med papir å gjøre – og synes det var rart å skulle være sjef for arbeidskolleger jeg tidligere hadde jobbet side om side med.

Læringskurven var derfor bratt da han først satte sine bein på kontoret. – Alt med data var nytt for meg, og Magne Stunner satte som krav at jeg skulle ta datakortet, forteller han.Heldigvis fikk han god hjelp av de rundt ham, og trekker spesielt frem Mona Nilsen, Petter Teige og Tor Ingebrigtsen.

Da Tor ga seg som prosjektleder fikk Bjørn Ove ansvaret for UIB og Thon-gruppen, og etterhvert også Ramirent og en del andre store proffkunder. – Heldigvis har vi veldig mange flinke og selvstendige rørleggere som er gode til å både søke opp og ta til seg læring når det trengs, skryter han.

Vi må ivareta det menneskelige aspektet som handler om å involvere og informere i forbindelse med endringer.

Familie, fotball og fritid

I 1966, flyttet fem år gamle Bjørn Ove og familien fra Abslund Beyeres gate i Mulen til Fyllingsdalen i Smiberget. – Det var et flott borettslag, med store, grønne friområder hvor vi kunne leke, bygge hytter, spille fotball og andre spill.

Her våknet også fotballinteressen hos unge Kvam. Brann har alltid vært laget nærmest hans hjerte, i tillegg til engelske Derby County. Og selv om vennene stort sett heiet på store lag som Liverpool og Manchester United, forble Bjørn Ove tro mot sine favoritter.

Mannen, som en gang drømte om å bli brannmann eller advokat, er gift , har tre voksne barn og ett barnebarn. – Vi tilbringer mye tid på hytten i Kvalvågneset i Alvær kommune, og jeg liker godt å jobbe ute med ulike prosjekter og i skogen, padle og fiske. Og selvfølgelig se fotball da, selv om det har blitt litt mindre med årene, forteller han.

Invester i bedriftskultur

Bjørn Ove er en av de med lengst fartstid i AOG, og forteller at det nok er følelsen av å være på samme lag som har endret seg mest.

– Jeg synes vi backet hverandre opp på en annen måte før. Nye raskt ble inkludert i gjengen, sier han og reflekterer også over hvordan organisasjonen har endret seg.

– I dag føles det som det er større avstand mellom oss som jobber på kontor og de som jobber ute.

På tross av at Bjørn Ove synes yrkesstoltheten har endret seg, har han tro på at det kan snus. – Det er mye å vinne på å investere i kulturen, jeg tror et godt arbeidsmiljø skaper guts og arbeidsglede som igjen sørger for høyere produksjon.

 

Personlig og faglig utvikling

Bjørn Oves CV vitner om personlig faglig utvikling, men han har også gjort seg noen tanker på fagets vegne.

– Det er først og fremst innen teknologi, klima og miljø jeg tror vi vil se de største endringene, forteller han. – Faget er allerede blitt mye mer teknisk og komplisert enn tidligere. Det er kommet veldig mange nye produkter som krever spesielle verktøy, så det er  nok en del mer å lære enn tidligere.

Samtidig er han vel så opptatt av at vi må ivareta det menneskelige aspektet som handler om å involvere og informere i forbindelse med endringer. Og at man må anerkjenne når folk gjør sitt beste. – Gjør alltid så godt du kan, strekker det ikke til så strekker det ikke til, avslutter han.

Allier Gruppen er miljøfyrtårnsertifisert

Allier Gruppen er miljøfyrtårnsertifisert 2560 1920 Alliernytt

-Jeg er utrolig glad, lettet og litt utladet, smiler HMS-leder Ingunn Wulff, som har ledet sertifiseringsprosessen. – Mye har endret seg siden Anders O. Grevstad som den første rørleggerbedriften, ble Miljøfyrtårn for 21 år siden. Det er kommet flere kriterier og strengere krav til dokumentasjon og styringsdokument.

Mye har endret seg siden Anders O. Grevstad ble sertifisert som Miljøfyrtårn for 21 år siden.

Over 100 sider dokumentasjon

Helt konkret ble det levert over 100 sider med dokumentasjon for å svare opp 72 kriterier fordelt på de 9 kategoriene:

✅ Systemkriterier

✅ Arbeidsmiljø

✅ Innkjøp

✅ Energi

✅ Transport

✅ Avfall og ombruk

✅ Estetikk

✅ Samfunnsansvar

✅ Andre miljøaspekt

Meget god dokumentasjon

Den utsendte sertifisøren fra Bergen Kommune var også fornøyd. I sin tilbakemelding skriver han blant annet « Engasjerte møtedeltakere. Meget god dokumentasjon, innsikt i kriteriene og lover og forskrifter. Ingen avvik.»

-Prosessen har vært lærerik og omfattende sier Mike Kristiansen, innkjøpsansvarlig i konsernet.  -Men det har vært kjekt å få bekreftet at vi gjør mye riktig i dag. 

Det har vært litt utfordrende å gjennomføre prosessen under en pandemi.

Gode tiltak satt i system 

-Felles rutiner i konsernet, konkrete mål og generell bevisstgjøring  er områdene hvor vi har mest å hente. Selv om vi allerede gjør mye av det som er etterspurt, er det viktig å få tiltakene satt i system. 

Sertifisert etter hovedkontormodellen

Allier Gruppen er sertifisert som hovedkontor, det betyr at alle selskapene med kontorlokaler i Allierbygget er blitt miljøfyrtårn. Nå fortsetter arbeidet med å sertifisere Rørhab Bergen, Sotra Rør og butikken i Laguneparken. 

4 måneder som voksenlærling

4 måneder som voksenlærling 1280 853 Alliernytt

Tina er egentlig utdannet grafisk designer, men idet hun fullførte bacheloren, gikk det opp for henne at hun egentlig ønsket seg et praktisk yrke med gode utviklingsmuligheter. 5. juli begynte hun som voksenlærling hos Anders O. Grevstad, og etter 4 måneder i jobben har hun bare lovord om sitt nye yrke. 

Her deler hun sin erfaring sålangt. 

Sykt stilig at du er rørleggerlærling, vi trenger flere jenter 

«Hæ, er du rørleggerlærling? Sykt stilig, vi trenger flere jenter. Bra du endelig har funnet ut hva du har lyst å satse på”. 

-Sånne kommentarer er ikke helt uvanlig når jeg forteller at jeg er rørleggerlærling. Det er flere som har fortalt meg at de ikke har jobbet med så mange kvinnelige rørleggere før, men at de synes det er positivt. Da tenker jeg det er bra at jeg som jente har lyst å satse på å bli rørlegger og kanskje det kan bidra til at det etterhvert blir litt mer likt med jenter og gutter. 

 

 

Det har vært en pangstart som voksenlærling! Alle har tatt utrolig godt imot meg, og jeg har kun fått positive tilbakemeldinger fra kollegaer i Anders O. Grevstad og i Allier Gruppen.

Bratt læringskurve 

Læringskurven har vært ekstremt bratt. På disse 4 månedene har jeg allerede vært med på 4 prosjekter, en servicejobb, fått testet sprinkling, pexing, gulvvarme og lagt varmepaneler i tak. 

Tiden har gått ekstremt fort! Kanskje ikke så rart når jeg trives så godt og har det gøy på jobb? Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag og til å lære nye ting. 

Endelig har jeg funnet hva jeg har lyst å drive med! 

Derfor bør den tekniske entreprenøren komme tidligere inn i prosjektene

Derfor bør den tekniske entreprenøren komme tidligere inn i prosjektene 1200 1001 Alliernytt

Når den tekniske entreprenøren blir inkludert fra prosjekteringsfasen bidrar det både til en bærekraftig utvikling samtidig som byggekostnader kan kraftig reduseres.

Foto: Øystein Klakegg

Tekniske installasjoner i bygg utgjør en stadig større andel av verdiene i bygg. Byggenes tekniske anlegg er en sterk påvirker av energiforbruk og funksjonelle kvaliteter. For å bygge og rehabilitere fremtidens bygg er det viktig med kompetanse og god innsikt i byggenes hjerte og nervesystem.

Likevel erfarer tekniske entreprenører ofte at de kommer for sent inn i prosjektene til å kunne foreslå de beste løsningene. Det gjør det utfordrende å  være den gode rådgiveren og sparringspartneren kundene våre ønsker at vi skal være.


Her er tre gode grunner til å involvere den tekniske entreprenøren tidligere: 

  1. Redusere kostnader og byggetid
  2. Redusere risiko
  3. Bærekraftige bygg – økt verdiskapning og kvalitet i bygget

Tidlig involvering bidrar til bærekraftige bygg

I 2013-2015 var Anders O. Grevstad med på oppføringen av Jonsvollskvartalet,  hvor de leverte sanitær, varme- og kjøling og ventilasjon. Bygget som har et bruttoareal på 20 000kvm rommer ca. 900 kontorplasser, kontorlandskaper, møterom, stillerom, auditorium, undervisningsrom, kantine med kjøkken, tekniske rom og parkeringsanlegg for 24 biler.

– Oppføringen av Jonsvollskvartalet er et godt eksempel på hvorfor det kan lønne seg å involvere den tekniske entreprenøren tidlig i prosessen, forteller Frank Utne, som var prosjektleder på dette prosjektet. – Her var det i utgangspunktet laget prinsippløsninger for anleggene. I prinsippforslaget var de tekniske anleggene plassert ganske tett sammen. Dette ville ført til mye større materialforbruk, urasjonell bygging og krevd mye mer detaljplanlegging hadde dette blitt realisert. I tillegg var det trang tilkomst slik anleggene opprinnelig var tegnet, slik at de ulike fagene måtte ha ventet til de andre fagene hadde gjort seg ferdig før de kunne begynne.

Sammen med rådgiver og hovedentreprenør (Constructa) designet AOG utformingen på anleggene (sanitær, varme og kjøling).

-Vårt forslag var å endre rørføringer og hovedtraseer. Dette gav bedre plass til å installere de tekniske anleggene og gjorde det lettere å bygge og planlegge produksjonen.

Mindre avfall og effektiv byggeprosess

Endringene medførte enorm avfallsreduksjon og besparelser i materialforbruk, samt effektiviserte produksjonstiden betydelig.

Kunnskap går ut på dato

Kunnskap går ut på dato 801 801 Alliernytt

Det skulle ta 30 hopp før Frank Utne sluttet å være livredd hver gang han kastet seg utfra et fly. Men det var aldri noe alternativ å gi seg. I dag er han så dreven, at han sammenligner det å hoppe i fallskjerm med å ta en tur i båten.

Jakten på å mestre nye oppgaver har vært en viktig drivkraft for AOGs Frank Utne, både på jobb og privat.

Faglig utvikling handler om å tørre å prøve noe nytt, ikke være så redd for å feile og feire når ting går bra!

– Nå er det bare kos. Men det er det å tørre og ta en utfordring og så mestre det som er drivkraften, forteller han.

Og denne innstillingen ligger nok i Franks DNA. For nettopp dette å lære nye ting, og ikke minst oppleve mestring, har vært motoren også i prosjektlederens yrkesliv.
– Jeg blir motivert av faget og utviklingen i bransjen. Det er utrolig mange spennende saker å jobbe med!
Entusiasmen skinner gjennom når Frank snakker om faglig utvikling.

– Utfordringer motiverer meg, det å prøve og å gjøre nye ting motiverer meg. Å holde seg oppdatert er en motivasjonsfaktor i seg selv!

Tørst på utvikling

 Helt siden læretiden hos Olav Grevstad, har Frank vært nysgjerrig på hvilke muligheter som kunne ligge rundt neste sving. Etter avtjent militærtjeneste fikk han jobb i Anders O. Grevstad, hvor han raskt fant sin plass i selskapets avdeling på Svalbard. Senere gikk ferden til Gardermoen, tilbake til Bergen, videre en tur innom oljebransjen, før han begynte med salg og kalkulasjon i Heidenreich.

– Her ble jeg i fem år, og tok samtidig mesterbrevet, forteller han og utdyper: – Jeg hadde mange rørleggermestere som kunder og ønsket å være på samme nivå når de pratet faglig.

I 2008 gikk turen tilbake til Anders O. Grevstad hvor han ble ansatt som prosjektleder.
– Her regnet jeg mange totalentrepriser og deltok i prosjekteringsmøter.

Frank savnet mer tverrfaglig kompetanse og startet derfor på KEM Fagskole da ingeniørlinjen åpnet der i 2010.

Og han har ingen planer om å roe ned sin søken etter nye  faglige utfordringer.

– Kundene våre betaler for effektivitet og kvalitet. Da må vi være frempå og sørge for høyt kunnskapsnivå både på kontoret og ute.

– Bransjekunnskapen må ligge i bunn, men vi må markedsføre oss mer som rådgivere enn kun utførende. Vi må gjøre det naturlig for kunder å søke råd hos oss når de skal begynne å planlegge et prosjekt, sier Frank, som mener økt fokus på kompetanse og utvikling er nøkkelen.

– Han får andre til å føle seg inkludert og tar kloke avgjørelser.

Tomas Rosendahl, har jobbet sammen med Frank siden januar 2020.

Kommer ingen vei uten samhandling

– For meg betyr innovasjonskraft å gå foran. Det å tørre å prøve nye ting for å påvirke bransjen og utviklingen.
Frank synes AOG og Allier hevder seg bra, men påpeker at man ikke kommer noen vei uten samhandling.

– Noen prosjekter er veldig styrt. Det er for eksempel en hindring for utvikling at vi ofte kommer for sent inn i prosessen til å påvirke. Totalentreprenøren og byggeier har gjerne jobbet sammen ett år allerede. Da er det for sent å foreslå innovative løsninger.

Frank trekker frem Espehaugen som eksempel på et prosjekt hvor AOG fikk komme tidlig inn i prosessen. – Da kan vi være med å påvirke løsningene og i dette tilfelle betød det for eksempel at vi leverte prepart-moduler i stedet for radiatoroppvarming som det opprinnelig var tenkt.

For egen utviklings del trekker Frank frem Jonsvollkvartalet og Media City Bergen som viktige prosjekter. – Her leverte vi alle disipliner, og anleggene var av høy teknisk standard.

I tillegg foregår mye av læringen mellom kolleger. – Jeg har vært heldig og jobbet med veldig mange av de rette folkene som har hjulpet meg å utvikle meg.

– Frank er bunnsolid. Han har god fagkunnskap og er en stabil og robust type som ikke lar seg vippe av pinnen så lett.

Bjarte Lien, har jobbet sammen med Frank siden 2009

Frank trekker frem Espehaugen som eksempel på et prosjekt hvor AOG fikk komme tidlig inn i prosessen. – Da kan vi være med å påvirke løsningene og i dette tilfelle betød det for eksempel at vi skal levere prepart-moduler i stedet for radiatoroppvarming som det opprinnelig var tenkt.

For egen utviklings del trekker Frank frem Jonsvollkvartalet og Media City Bergen som viktige prosjekter. – Her leverte vi alle disipliner, og anleggene var av høy teknisk standard.

I tillegg foregår mye av læringen mellom kolleger. – Jeg har vært heldig og jobbet med veldig mange av de rette folkene som har hjulpet meg å utvikle meg.

Det er lov å gjøre feil

 Etter 30 år i bransjen mener Frank at han er blitt mer raus og forståelsesfull.

– Det er lov å gjøre feil, men vi skal ha kontroll på feilene slik at prosjektene kan overleveres uten feil. Det er viktig for å bygge opp et godt renomme.

Frank benytter anledningen til å skryte av avdelingen sin. Han peker på riktige holdninger, kombinert med god økonomi- og kundeforståelse som viktige suksesskriterier.

– Jeg har en veldig fin gjeng, avslutter han.

Kompetanseheving Høiax

Kompetanseheving Høiax 2560 1920 Alliernytt

Kurs Høiax

Hver tirsdag siste måneden har Høiax holdt kurs for rørleggerne i AOG, slik at alle får systembevis (montasjebevis) på Høiax sitt tappevannsystem. Høiax har vært en trofast leverandør til Allier Gruppen i mange år, men på tappavannsystemer, har vi benyttet en annen leverandør.

Alle rørleggere, sprinklermontører og ventilasjonsmontører var  invitert til å være med på kurset, som også er en god innføring i tappevannssystem for lærlingene.


Kompetanseheving for å unngå feil og vannskader

Når AOG går over til nye system er det viktig at alle rørleggerne får en grunnleggende innføring i hvordan det skal monteres riktig, slik at feil og vannskader unngås.

– Hvis vi skulle være uheldig, er det også fare for at forsikringsselskapet vil etterspørre om montøren hadde systembevis. Har vi ikke systembevis kan det medføre redusert erstatning, forteller Frank Utne, avdelingsleder anlegg.

Internasjonalt press for å fjerne ordningen med sentralgodkjenning

For å få sentralgodkjenning, må bedrifter dokumentere kunnskap og utdannelse hos de ansatte i administrasjonen. Denne ordningen ønsker EU å fjerne. De mener ordningen hindrer utenlandske bedrifter i å konkurrere i Norge, slik EØS avtalen i dag tilrettelegger for.

Bransjen i Norge jobber hardt for at ordningen med sentralgodkjenning skal opprettholdes.  Alternativt at det må etableres en annen ordning som kan dokumentere at arbeidet utføres av håndverkere med riktig kompetanse.

 

Endrede krav til dokumentasjon

Hvis dagens ordning avvikles, kan det bli stilt større krav til dokumentasjon hos utførende.  En eventuell ny ordning kan bety  at utførende må dokumentere sin kompetanse med fagbrev og systembevis.

Nyansatte i Monsen Elektro

Nyansatte i Monsen Elektro 2560 1920 Alliernytt

Monsen Elektro har ansatt 5 nye prosjektledere og teknikere ifm. at Bergen Elteknikk meldte oppbud.

Pål Henriksen er ny prosjektleder service, Christian Wollertsen er ny tekniker service, Arve Storlid  er ny prosjektleder entreprise/kalkulatør, Rune Brodahl, er ny tekniker service og Thomas Nilsen er ny prosjektleder/key account manager.

Velkommen til oss!