Alvor og glede hånd i hånd

Arrangementet Et døgn mot kreft er vel overstått. De rundt 150 barn og voksne som var innom Allier-bygget i løpet av 24 timer denne helgen har sammen gjort en fantastisk innsats for kreftsaken. Og her var det rom for både alvor og glede.

Det er en litt trøtt initiativtaker Tore Haukås som møter oss mandag.

— Vi hadde et mål om å holde tredemøllene og ergometersyklene gående hele natten gjennom og det klarte vi takket være innsatsen fra alle som stilte opp!

Tore er strålende fornøyd med gjennomføringen.

— Vi fikk virkelig føle på alle følelsene dette døgnet. Morsomme innslag, godt selskap og god mat kombinert med tankevekkende foredrag og personlige historier.

Holdt tredemøllene i gang

Det gikk slag i slag helt fra startskuddet gikk klokken 11.30 lørdag morgen til avslutningsseremonien søndag klokken 12.

— Vi var en god gjeng som syklet og løp gjennom døgnet, både store og små stilte opp. Fra klokka 02 til 06 var vi en hard kjerne på 6 personer som byttet på å holde tredemøllene i gang. Det var sosialt og hyggelig, men det er ikke til å stikke under en stol at det var en rimelig støl gjeng som møttes til morgenyoga da vi kom i mål på søndag, ler han.

Anette Fondevik er også godt fornøyd. — Dette ble en flott opplevelse for alle som deltok. I tillegg til det sosiale fikk vi også høre viktige historier både fra Kreftforeningen som snakket om menn og kreft, og ekteparet Tarald og Laila Ueland som snakket om det å være pårørende i en vond situasjon.

I etterkant av sistnevnte innslag møttes alle de tilstedeværende til en vakker lysseremoni utenfor. — Her tente vi papirlykter, Tore sa noen ord og vi lyttet til Gje meg handa di ven. Det ble en veldig sterk og stemningsfull seanse som understreket både alvoret og fellesskapet.

— Fantastisk innsats!

Det er første gang en bedrift står for planleggingen og gjennomføringen av et slikt arrangement på eget initiativ, og nær 40.000 kroner ble samlet inn til Kreftforeningen ila døgnet.

— Vi vil bare si tusen takk for den fantastiske innsatsen! Jeg er veldig imponert over alt dere har lagt ned av arbeid og ikke minst på den flotte rammen dere har laget for dette døgnet, sier spesialrådgiver i Kreftforeningen, Håkon Larsson-Fedde.

I tillegg til rene kroner er det mange som har bidratt for å få arrangementet i havn. En av dem som har stått på litt ekstra for å skaffe sponsorer er Stig André Toresen, og hans bror Kjetil. Begge ansatte i Monsen Elektro.

— Da jeg hørte om dette arrangementet traff det meg med en gang og jeg ville gjerne være med å skaffe sponsorer. Kreftsaken er viktig for både min bror og meg siden vi har mistet begge foreldrene våre til kreft, og har mange nære rundt oss som enten er eller har vært rammet.

I tillegg til å samles om en viktig sak trekker Stig André også frem det sosiale aspektet.

— Det å møtes på denne måten gjør at vi blir kjent med hverandre på en litt annen måte enn vi gjør på jobben. Vi kommer nærmere hverandre, og snakker kanskje om mer personlige ting som gir oss et perspektiv på hva livet egentlig er, og hva som egentlig er viktig.

Stig André håper på gjentakelse, og ønsker seg at enda flere blir med neste gang.
– Opplegget rundt var helt fantastisk!

Tusen takk!

Etter et slikt vellykket arrangement er det på sin plass å takke alle som har bidratt og deltatt.

En ekstra takk til den harde kjerne som holdt hjulene i gang i de sene nattetider: Tore Haukås, Jorun Løyning, Hege Stunner, Ingunn Wulf, Wenche Austervoll og Torill Sandvold.

Frivilligjengen fortjener også er stor klapp på skulderen: Erik Aschjem, Mike Kristiansen med sønner, Mihai og Rufiya Burduya, Knut Bendixen og Kjersti Stunner.

— Nå skal vi evaluere og se på hvordan vi kan ta dette videre. Konklusjonen så langt er at dette var et arrangement som var viktig for mange, avslutter Anette Fondevik.

Arvid Olsen var ungdom i de livlige 70-årene da disco-musikken for alvor gjør sitt inntog,  Watergate-skandalen ryster USA og Vietnamkrigen raser. Han ønsker ikke lenger å bli astronaut eller brannmann, som var barndommens guttedrøm. Nei, nå er det arbeider han skal bli, derfor fullfører han ikke gymnaset, men begynner på rørleggerlinjen samtidig som han er dypt engasjert i politikken.

-Avgjørelsen om å avslutte gymnaset ble tatt ut fra en vurdering av livslønn. Hva sitter egentlig en person igjen med etter et langt yrkesliv? Jeg ønsket å gjøre noe praktisk, ikke studere i 7 år og opparbeide meg stor gjeld.  ​​​​​​​

-På den tiden var det stor etterspørsel etter rørleggere. Før skoleåret var omme, hadde hele klassen fått jobb. Jeg begynte i lære hos Jakob Berntsen AS hvor jeg hadde en fantastisk start på karrieren.

Spol 10 år fram i tid. Jappetiden med påfølgende nedgangstider. Det går dårlig med selskapet Arvid er ansatt i, fremtidsutsiktene er dårlig.

Arvid som har hus, kone og en liten gutt å forsørge, ønsker flere bein å stå på. Han begynner på voksenopplæringen ved siden av jobben og tar opp igjen matte for å få generell studiekompetanse. Studiene fortsetter ved Universitetet i Bergen hvor han tar ex. phil, diverse mattefag og begynte på en IT-utdannelse (informatikk). Etter 1 år på informatikk får han jobb som saksbehandler på service-avdelingen hos Anders O. Grevstad og må dessverre gi opp studiene. Den nye jobben og familielivet gjør at det blir for krevende å fortsette.

-Det var aldri noe alternativ å kun være student. Jeg hadde hus, kone og nylig adoptert en liten gutt fra Ecuador. Siden kom en til fra Peru.

Bratt læringskurve

Tor Erik Synnevåg har jobbet med ventilasjon i AOG i ti år. Han meldte seg til tjeneste i bærekraftprosjektet fordi han synes tematikken er interessant, men kanskje mest fordi han er opptatt av at det ikke bare er administrasjonen som skal være engasjert i slike prosjekter.  

— Beslutningene som tas i slike grupper får gjerne store konsekvenser for oss som er utførende. Da mener jeg det er viktig at vi også engasjerer oss, forteller han.  

Har du alltid vært opptatt av bærekraft? 

–  Nei, egentlig ikke, men jeg har en datter som er veldig opptatt av det og det smitter over. I tillegg har jeg nylig blitt bestefar, og da får man jo et litt annet perspektiv.  

I tillegg ser jeg jo at verden går i en retning hvor vi strengt tatt ikke lenger har noe valg, vi må omstille oss hvis vi i det hele tatt skal ha sjans, det er ikke noe alternativ. 

Hva legger du i begrepet bærekraft? Og hvor har bransjens mest å hente? 

— Der jeg ser vi har mest å vinne handler det om gjenbruk og ombruk og ikke minst avfallshåndtering. Byggeplassene oversvømmes av avfall og her er det mye ymse. Første bud må være at vi blir flinkere til å sortere, deretter at vi må gå i dialog med leverandørene slik at de også blir mer bevisste på mengden emballasje som sendes ut.  

Det er viktig at vi finner en balansegang hvor vi både sparer miljøet, samtidig som tiltakene vi setter i gang må være praktisk gjennomførbare for de som jobber ute. Det vil si at det må tas hensyn til for eksempel dette med avfall allerede i prosjekteringsfasen. 

Hvordan synes du det har vært å delta i prosjektet? 

— Jeg synes arbeidsgruppa fungerte veldig bra! Mye positivt og godt engasjement, og fint å ha en slik plass hvor vi kunne ta oss tid til å drøfte og diskutere skikkelig.  

Tor Erik deltok på Allier Gruppens strategisamling, hvor han presenterte resultatene fra prosjektets spørreundersøkelse. 

— Det var en ny opplevelse for meg, og jeg må vel innrømme at jeg ikke var særlig høy i hatten dagene i forveien. Men det gikk nå greit, og jeg tenker at når du først er med på et slikt prosjekt må du faktisk bidra.  

Fremover håper Tor Erik som nevnt at Allier Gruppen vil ha mer fokus på dette med  avfall, men også at vi i større grad må ombruke materiell der det er hensiktsmessig.  

— Jeg er også opptatt av dette med el-biler, ikke bare for oss som jobber i Allier Gruppen, men jeg synes at leverandørene må bli flinkere til å tenke gjennom hvordan de frakter varene til oss.   

Må få folk med oss! 

— Det blir spennende å se fremover om folk er villig til å gjennomføre noen av tiltakene som kommer, men jeg tror absolutt vi kan få det bra til i Allier Gruppen. Særlig siden vi oftere er hovedentreprenør og dermed kan stille krav nedover i verdikjeden, men det handler uansett mest om å få folk med seg, avslutter Tor Erik. 

Tor Erik Synnevåg har jobbet med ventilasjon i AOG i ti år. Han meldte seg til tjeneste i bærekraftprosjektet fordi han synes tematikken er interessant, men kanskje mest fordi han er opptatt av at det ikke bare er administrasjonen som skal være engasjert i slike prosjekter.  

— Beslutningene som tas i slike grupper får gjerne store konsekvenser for oss som er utførende. Da mener jeg det er viktig at vi også engasjerer oss, forteller han.  

Har du alltid vært opptatt av bærekraft? 

–  Nei, egentlig ikke, men jeg har en datter som er veldig opptatt av det og det smitter over. I tillegg har jeg nylig blitt bestefar, og da får man jo et litt annet perspektiv.  

I tillegg ser jeg jo at verden går i en retning hvor vi strengt tatt ikke lenger har noe valg, vi må omstille oss hvis vi i det hele tatt skal ha sjans, det er ikke noe alternativ. 

Hva legger du i begrepet bærekraft? Og hvor har bransjens mest å hente? 

— Der jeg ser vi har mest å vinne handler det om gjenbruk og ombruk og ikke minst avfallshåndtering. Byggeplassene oversvømmes av avfall og her er det mye ymse. Første bud må være at vi blir flinkere til å sortere, deretter at vi må gå i dialog med leverandørene slik at de også blir mer bevisste på mengden emballasje som sendes ut.  

Det er viktig at vi finner en balansegang hvor vi både sparer miljøet, samtidig som tiltakene vi setter i gang må være praktisk gjennomførbare for de som jobber ute. Det vil si at det må tas hensyn til for eksempel dette med avfall allerede i prosjekteringsfasen. 

Hvordan synes du det har vært å delta i prosjektet? 

— Jeg synes arbeidsgruppa fungerte veldig bra! Mye positivt og godt engasjement, og fint å ha en slik plass hvor vi kunne ta oss tid til å drøfte og diskutere skikkelig.  

Tor Erik deltok på Allier Gruppens strategisamling, hvor han presenterte resultatene fra prosjektets spørreundersøkelse. 

— Det var en ny opplevelse for meg, og jeg må vel innrømme at jeg ikke var særlig høy i hatten dagene i forveien. Men det gikk nå greit, og jeg tenker at når du først er med på et slikt prosjekt må du faktisk bidra.  

Fremover håper Tor Erik som nevnt at Allier Gruppen vil ha mer fokus på dette med  avfall, men også at vi i større grad må ombruke materiell der det er hensiktsmessig.  

— Jeg er også opptatt av dette med el-biler, ikke bare for oss som jobber i Allier Gruppen, men jeg synes at leverandørene må bli flinkere til å tenke gjennom hvordan de frakter varene til oss.   

Må få folk med oss! 

— Det blir spennende å se fremover om folk er villig til å gjennomføre noen av tiltakene som kommer, men jeg tror absolutt vi kan få det bra til i Allier Gruppen. Særlig siden vi oftere er hovedentreprenør og dermed kan stille krav nedover i verdikjeden, men det handler uansett mest om å få folk med seg, avslutter Tor Erik.