Posts By :

Anette Fondevik

Datadrevet innovasjon

Datadrevet innovasjon 2560 1706 Alliernytt

Property Improvement System, er en registreringstjeneste og en digital loggbok utviklet av Proptech Innovations arbeidsgruppe for datadrevet innovasjon.  Nå er snart pilotversjonen på luften, og i den forbindelse tok vi en prat med prosjektleder, Anders Waage Nilsen. 

Systemet samler viktige basisdata fra ulike kilder slik at de kan evalueres i sammenheng. Dette gir grunnlag for å gi byggene en score som viser hvor det er grønne muligheter i individuelle bygg. 

Bedre utnyttelse av data kan bli vurderingsgrunnlag for grønne lån  

-Det finnes mye data i bygg, men de er ikke alltid så lett tilgjengelig, forklarer Anders Waage Nilsen som leder arbeidet. – Ofte er de “fanget” i ulike systemer som adgangskontroll, energirapporter, excelark eller BIM-filer. 

Systemet de har utviklet vil bidra til at det blir enklere å dokumentere bygg, legge til rette for kostnadseffektiv energieffektivisering, riktig bruk av smart teknologi og sikre at vi tar ut ombrukspotensialet. Det er store muligheter for forbedring! 

-Vi begynner enkelt, med et begrenset antall bygg, men informasjonen vi har samlet om ulike tiltak vil være tilgjengelig for alle. 

All data lagres også i delbart format slik at det ved behov, enkelt kan eksporteres rapporter, for eksempel til banker som ønsker å vurdere om bygget kvalifiserer til grønne lån. 

Mangfoldig arbeidsgruppe

Arbeidsgruppen som har jobbet frem plattformen består av forskere, byggeiere, teknologileverandører og kommunenI snart to år har de møttes jevnlig for å diskutere hvordan datagrunnlaget som finnes i bygg kan utnyttes på best mulig måte

Kommer vi på noe smart, kan det ha eksportverdi og vil også være en kommersiell mulighet.

Favner bredere enn råd til klimavennlig oppvarming og energieffektivisering av bygg 
 

Teknologi gir veldig mange nye muligheter til grønn omstilling. Energiproduksjon, lagring av energi, automatisering og energistyring er for eksempel tilgjengelig for de fleste byggeiere. Men det finnes også mange muligheter til å utnytte byggene våre bedre,  eksempelvis ved å unngå at rom står tomme eller ved å tilrettelegge for at brukerne av bygget bidrar gjennom kildesortering og klimavennlig transport til og fra jobb.  

Sammen med StaccX og NORCE prøver vi å kartlegge slike tiltak i en anbefalingsmotor. Ved å evaluere eksisterende data er ambisjonen å lage en utvidet verktøyskasse, som kan gi anbefalinger utover råd til klimavennlig oppvarming og energieffektivisering av bygg. Tema som er godt dekket av Enova.  

-Det som er unikt med vår plattform er at den i mye større grad tar høyde for individuelle forskjeller i byggene, som for eksempel alder og geografi.   

  

Det er lett si at vi skal ha høy ombruksgrad i bransjen, men det er mange barrierer, for eksempel er mange bygg dårlig dokumentert.

Klimasone og restlevetid påvirker grønne muligheter 

Hvert bygg har unike betingelser og forhold som vi må ta hensyn til når vi skal se på grønne muligheter.  

Det er for eksempel stor forskjell på bygg bygget på 50-tallet og moderne bygg der utfordringen er å utnytte rommene bedre.  

Det er også forskjell på et bygg som ligger midt i en by og et bygg som ligger for seg selv på landet.  

I tillegg er det geografiske hensyn, det er stor forskjell på bygg i Grimstad og bygg som ligger værhardt til i f.eks. Finnmark.  

Vi må også se på byggets livsløp, er det for eksempel 20 års restlevetid, så påvirker det hva som bør gjøres med bygget.  

Her prøver vi å utfordre oss selv ved å gå inn i betingelsene til hvert enkelt bygg og konkretisere det.

I prosjektet ser dere også på ombruk i bygg, hvorfor det? 

Store ressurser går tapt hvert år ved at byggematerialer og bygningskomponenter blir kastet, destruert, brent og deponert. Dette skjer ved feilleveranser/-bestillinger, materialer og deler som blir «til overs» under bygging, samt fullt brukbare byggematerialer og bygningskomponenter som blir destruert ved riving av bygg.  

Inntil nylig har vi deponert og brent mye av avfallet av bygg som rives og alle materialer som har vært  brukt er jomfruelige materialer som må hentes “ferskt”. Skal vi nå FNs klimamål er det helt avgjørende å få til ombruk i bygg.  

Da må flere aktører begynne med materialkartlegging og registrering av inventar, to av tiltakene vi foreslår i plattformen. 

Det blir ofte mye ord og spekulasjoner når det kommer til bærekraft. Vår ambisjon er å skape en konkret løsning som kan endre ting.

Nesten gjennom nåløyet om Grønn Plattform-midler  

Grønn plattform er en ny satsing som gir bedrifter og forskningsinstitutter støtte til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn vekst. Hensikten er å skape grønne jobber og en mer bærekraftig fremtid. 

Med utgangspunkt i Proptech Innovations satsing for datadrevet innovasjon, ble det sendt inn søknad om Grønn Plattform-midler. Besvarelsen scoret 6/7, men kom dessverre ikke gjennom nåløyet denne gang.  

 

Allier Gruppen er partner i Proptech Innovation. Magne Stunner, adm. dir. Anders O. Grevstad deltar i arbeidsgruppen datadrevet innovasjon.  

Trenger vi å spare vann i Norge?

Trenger vi å spare vann i Norge? 1920 1280 Alliernytt

Jordkloden består av ca 70% vann, men kun 2% er drikkevann og så lite som 0,1% er godt drikkevann! Vann er altså ingen utømmelig ressurs. FN indikerer at innen 2030 må  

700 millioner mennesker flytte fra hjemmene sine på grunn av vannmangel. 

Rent vann er en menneskerett  

I 2010 vedtok FNs menneskerettighetsråd at tilgang til vann og sanitære forhold er en menneskerett under FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK-konvensjonen). Likevel mangler fremdeles 663 millioner mennesker tilgang til rent vann. 

Hvor mye vann trenger et menneske?  

FN beregner at hver person trenger ca. 50 liter vann om dagen. Den kritiske grensen er 30 liter pr dag, men retten til vann er ifølge internasjonale regler så lite som 15 liter vann i døgnet. Til sammenlikning bruker nordmenn i gjennomsnitt ca. 180i døgnet, mens våre danske naboer kun bruker ca. 100 liter/døgnet?  

Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt

Derfor bør også vi i Norge redusere eget vannforbruk  

Alt vannet som kommer frem til boligene våre, er renset i forkant. I mange tilfeller pumpes det også frem til boligene.  

Når det er brukt, renses det igjen via anlegg som fører det til fjord, innsjø eller elv, igjen – ofte via en pumpe. Denne prosessen krever masse transport, kjemikalier og ikke minst strøm – tenk på all den tapte energien!  

I tillegg forsvinner ca. 33% av alt vannet på vei til boligene i form av lekkasjer!  

Enkle grep for å spare vann i hjemmet

Foto: Sora Shimazaki, pexels

Kun 10 liter av vårt daglig forbruk går til matlaging, kanskje du kan kjenne deg igjen i noen punktene under – og se om du kan gjøre noen enkle grep for å spare vann uten at det koster deg noe?  

  • Lar du vannet renne når du pusser tennene?  
  • Er det egentlig nødvendig å vanne planten like ofte som du gjør?  
  • Kan du skru ned vannet i dusjen når du såper deg inn?  
  • Vanne inneplanter – kan du bruke vannet fra en drikkeflaske som ikke er tom fra gårsdagens trening?  
  • Toalettbesøk – kan du bruke den lille knappen oftere? 

Hvordan kan rørleggeren bidra?  

Foto: Tove Lise Mossestad

Rørleggeren har mye kunnskap om hvilke tiltak som sparer vann i både private husholdninger og i forskjellige typer næringsbygg.

Vi kan hjelpe kunder å velge miljøvennlige kraner, toaletter og sparedusjer – og i større grad bli bevisst på hvilket utstyr vi leverer.

En viktig del av vårt oppdrag er rett og slett å gjøre kundene våre  bevisst på eget vannforbruk og ikke minst, synliggjøre hvorfor det er viktig å tenke over eget vannforbruk.

Godt arbeidsmiljø skaper guts og arbeidsglede

Godt arbeidsmiljø skaper guts og arbeidsglede 1923 2560 Alliernytt

– Mennesker er sosiale og skapt for å møtes fysisk, slår prosjektleder i AOG, Bjørn Ove Kvam fast. Gjennom sine 43 år og ulike roller i bedriften har han sett hvordan både faget og kulturen har endret seg med tidene.

Da Bjørn Ove Kvam i sin tid startet på Bergen yrkesskole, var det ikke med mål om å en dag kunne kalle seg prosjektleder. Det var strengt tatt ikke en gang planen å bli rørlegger.

– Jeg hadde elektriker som førstevalg, og rørlegger som andre, forteller han. Men takket være godt miljø i klassen, hvor han blant annet gikk sammen med Arvid Olsen, valgte han å bli værende da han etter to uker fikk tilbud om å bytte over til elektrikerlinjen.

Jeg synes vi backet hverandre opp på en annen måte før. Nye ble raskt inkludert i gjengen. I dag føles det som om det er større avstand mellom oss som jobber på kontor og de som jobber ute.

Fra læregutt til svenn og servicerørlegger, videre til butikksjefstilling på Åsane og deretter prosjektlederansvar; Bjørn Ove Kvams yrkeshistorie tegner et bilde av en mann som hele tiden har søkt nye utfordringer og faglig utvikling.

Omveltning å bli prosjektleder

 I utgangspunktet var ikke Bjørn Ove så ivrig på å bli prosjektleder. – Jeg var egentlig ikke så veldig interessert i å ha noe med papir å gjøre – og synes det var rart å skulle være sjef for arbeidskolleger jeg tidligere hadde jobbet side om side med.

Læringskurven var derfor bratt da han først satte sine bein på kontoret. – Alt med data var nytt for meg, og Magne Stunner satte som krav at jeg skulle ta datakortet, forteller han.Heldigvis fikk han god hjelp av de rundt ham, og trekker spesielt frem Mona Nilsen, Petter Teige og Tor Ingebrigtsen.

Da Tor ga seg som prosjektleder fikk Bjørn Ove ansvaret for UIB og Thon-gruppen, og etterhvert også Ramirent og en del andre store proffkunder. – Heldigvis har vi veldig mange flinke og selvstendige rørleggere som er gode til å både søke opp og ta til seg læring når det trengs, skryter han.

Vi må ivareta det menneskelige aspektet som handler om å involvere og informere i forbindelse med endringer.

Familie, fotball og fritid

I 1966, flyttet fem år gamle Bjørn Ove og familien fra Abslund Beyeres gate i Mulen til Fyllingsdalen i Smiberget. – Det var et flott borettslag, med store, grønne friområder hvor vi kunne leke, bygge hytter, spille fotball og andre spill.

Her våknet også fotballinteressen hos unge Kvam. Brann har alltid vært laget nærmest hans hjerte, i tillegg til engelske Derby County. Og selv om vennene stort sett heiet på store lag som Liverpool og Manchester United, forble Bjørn Ove tro mot sine favoritter.

Mannen, som en gang drømte om å bli brannmann eller advokat, er gift , har tre voksne barn og ett barnebarn. – Vi tilbringer mye tid på hytten i Kvalvågneset i Alvær kommune, og jeg liker godt å jobbe ute med ulike prosjekter og i skogen, padle og fiske. Og selvfølgelig se fotball da, selv om det har blitt litt mindre med årene, forteller han.

Invester i bedriftskultur

Bjørn Ove er en av de med lengst fartstid i AOG, og forteller at det nok er følelsen av å være på samme lag som har endret seg mest.

– Jeg synes vi backet hverandre opp på en annen måte før. Nye raskt ble inkludert i gjengen, sier han og reflekterer også over hvordan organisasjonen har endret seg.

– I dag føles det som det er større avstand mellom oss som jobber på kontor og de som jobber ute.

På tross av at Bjørn Ove synes yrkesstoltheten har endret seg, har han tro på at det kan snus. – Det er mye å vinne på å investere i kulturen, jeg tror et godt arbeidsmiljø skaper guts og arbeidsglede som igjen sørger for høyere produksjon.

 

Personlig og faglig utvikling

Bjørn Oves CV vitner om personlig faglig utvikling, men han har også gjort seg noen tanker på fagets vegne.

– Det er først og fremst innen teknologi, klima og miljø jeg tror vi vil se de største endringene, forteller han. – Faget er allerede blitt mye mer teknisk og komplisert enn tidligere. Det er kommet veldig mange nye produkter som krever spesielle verktøy, så det er  nok en del mer å lære enn tidligere.

Samtidig er han vel så opptatt av at vi må ivareta det menneskelige aspektet som handler om å involvere og informere i forbindelse med endringer. Og at man må anerkjenne når folk gjør sitt beste. – Gjør alltid så godt du kan, strekker det ikke til så strekker det ikke til, avslutter han.

Allier Gruppen er miljøfyrtårnsertifisert

Allier Gruppen er miljøfyrtårnsertifisert 2560 1920 Alliernytt

-Jeg er utrolig glad, lettet og litt utladet, smiler HMS-leder Ingunn Wulff, som har ledet sertifiseringsprosessen. – Mye har endret seg siden Anders O. Grevstad som den første rørleggerbedriften, ble Miljøfyrtårn for 21 år siden. Det er kommet flere kriterier og strengere krav til dokumentasjon og styringsdokument.

Mye har endret seg siden Anders O. Grevstad ble sertifisert som Miljøfyrtårn for 21 år siden.

Over 100 sider dokumentasjon

Helt konkret ble det levert over 100 sider med dokumentasjon for å svare opp 72 kriterier fordelt på de 9 kategoriene:

✅ Systemkriterier

✅ Arbeidsmiljø

✅ Innkjøp

✅ Energi

✅ Transport

✅ Avfall og ombruk

✅ Estetikk

✅ Samfunnsansvar

✅ Andre miljøaspekt

Meget god dokumentasjon

Den utsendte sertifisøren fra Bergen Kommune var også fornøyd. I sin tilbakemelding skriver han blant annet « Engasjerte møtedeltakere. Meget god dokumentasjon, innsikt i kriteriene og lover og forskrifter. Ingen avvik.»

-Prosessen har vært lærerik og omfattende sier Mike Kristiansen, innkjøpsansvarlig i konsernet.  -Men det har vært kjekt å få bekreftet at vi gjør mye riktig i dag. 

Det har vært litt utfordrende å gjennomføre prosessen under en pandemi.

Gode tiltak satt i system 

-Felles rutiner i konsernet, konkrete mål og generell bevisstgjøring  er områdene hvor vi har mest å hente. Selv om vi allerede gjør mye av det som er etterspurt, er det viktig å få tiltakene satt i system. 

Sertifisert etter hovedkontormodellen

Allier Gruppen er sertifisert som hovedkontor, det betyr at alle selskapene med kontorlokaler i Allierbygget er blitt miljøfyrtårn. Nå fortsetter arbeidet med å sertifisere Rørhab Bergen, Sotra Rør og butikken i Laguneparken. 

4 måneder som voksenlærling

4 måneder som voksenlærling 1280 853 Alliernytt

Tina er egentlig utdannet grafisk designer, men idet hun fullførte bacheloren, gikk det opp for henne at hun egentlig ønsket seg et praktisk yrke med gode utviklingsmuligheter. 5. juli begynte hun som voksenlærling hos Anders O. Grevstad, og etter 4 måneder i jobben har hun bare lovord om sitt nye yrke. 

Her deler hun sin erfaring sålangt. 

Sykt stilig at du er rørleggerlærling, vi trenger flere jenter 

«Hæ, er du rørleggerlærling? Sykt stilig, vi trenger flere jenter. Bra du endelig har funnet ut hva du har lyst å satse på”. 

-Sånne kommentarer er ikke helt uvanlig når jeg forteller at jeg er rørleggerlærling. Det er flere som har fortalt meg at de ikke har jobbet med så mange kvinnelige rørleggere før, men at de synes det er positivt. Da tenker jeg det er bra at jeg som jente har lyst å satse på å bli rørlegger og kanskje det kan bidra til at det etterhvert blir litt mer likt med jenter og gutter. 

 

 

Det har vært en pangstart som voksenlærling! Alle har tatt utrolig godt imot meg, og jeg har kun fått positive tilbakemeldinger fra kollegaer i Anders O. Grevstad og i Allier Gruppen.

Bratt læringskurve 

Læringskurven har vært ekstremt bratt. På disse 4 månedene har jeg allerede vært med på 4 prosjekter, en servicejobb, fått testet sprinkling, pexing, gulvvarme og lagt varmepaneler i tak. 

Tiden har gått ekstremt fort! Kanskje ikke så rart når jeg trives så godt og har det gøy på jobb? Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag og til å lære nye ting. 

Endelig har jeg funnet hva jeg har lyst å drive med! 

Derfor bør den tekniske entreprenøren komme tidligere inn i prosjektene

Derfor bør den tekniske entreprenøren komme tidligere inn i prosjektene 1200 1001 Alliernytt

Når den tekniske entreprenøren blir inkludert fra prosjekteringsfasen bidrar det både til en bærekraftig utvikling samtidig som byggekostnader kan kraftig reduseres.

Foto: Øystein Klakegg

Tekniske installasjoner i bygg utgjør en stadig større andel av verdiene i bygg. Byggenes tekniske anlegg er en sterk påvirker av energiforbruk og funksjonelle kvaliteter. For å bygge og rehabilitere fremtidens bygg er det viktig med kompetanse og god innsikt i byggenes hjerte og nervesystem.

Likevel erfarer tekniske entreprenører ofte at de kommer for sent inn i prosjektene til å kunne foreslå de beste løsningene. Det gjør det utfordrende å  være den gode rådgiveren og sparringspartneren kundene våre ønsker at vi skal være.


Her er tre gode grunner til å involvere den tekniske entreprenøren tidligere: 

  1. Redusere kostnader og byggetid
  2. Redusere risiko
  3. Bærekraftige bygg – økt verdiskapning og kvalitet i bygget

Tidlig involvering bidrar til bærekraftige bygg

I 2013-2015 var Anders O. Grevstad med på oppføringen av Jonsvollskvartalet,  hvor de leverte sanitær, varme- og kjøling og ventilasjon. Bygget som har et bruttoareal på 20 000kvm rommer ca. 900 kontorplasser, kontorlandskaper, møterom, stillerom, auditorium, undervisningsrom, kantine med kjøkken, tekniske rom og parkeringsanlegg for 24 biler.

– Oppføringen av Jonsvollskvartalet er et godt eksempel på hvorfor det kan lønne seg å involvere den tekniske entreprenøren tidlig i prosessen, forteller Frank Utne, som var prosjektleder på dette prosjektet. – Her var det i utgangspunktet laget prinsippløsninger for anleggene. I prinsippforslaget var de tekniske anleggene plassert ganske tett sammen. Dette ville ført til mye større materialforbruk, urasjonell bygging og krevd mye mer detaljplanlegging hadde dette blitt realisert. I tillegg var det trang tilkomst slik anleggene opprinnelig var tegnet, slik at de ulike fagene måtte ha ventet til de andre fagene hadde gjort seg ferdig før de kunne begynne.

Sammen med rådgiver og hovedentreprenør (Constructa) designet AOG utformingen på anleggene (sanitær, varme og kjøling).

-Vårt forslag var å endre rørføringer og hovedtraseer. Dette gav bedre plass til å installere de tekniske anleggene og gjorde det lettere å bygge og planlegge produksjonen.

Mindre avfall og effektiv byggeprosess

Endringene medførte enorm avfallsreduksjon og besparelser i materialforbruk, samt effektiviserte produksjonstiden betydelig.

Kunnskap går ut på dato

Kunnskap går ut på dato 801 801 Alliernytt

Det skulle ta 30 hopp før Frank Utne sluttet å være livredd hver gang han kastet seg utfra et fly. Men det var aldri noe alternativ å gi seg. I dag er han så dreven, at han sammenligner det å hoppe i fallskjerm med å ta en tur i båten.

Jakten på å mestre nye oppgaver har vært en viktig drivkraft for AOGs Frank Utne, både på jobb og privat.

Faglig utvikling handler om å tørre å prøve noe nytt, ikke være så redd for å feile og feire når ting går bra!

– Nå er det bare kos. Men det er det å tørre og ta en utfordring og så mestre det som er drivkraften, forteller han.

Og denne innstillingen ligger nok i Franks DNA. For nettopp dette å lære nye ting, og ikke minst oppleve mestring, har vært motoren også i prosjektlederens yrkesliv.
– Jeg blir motivert av faget og utviklingen i bransjen. Det er utrolig mange spennende saker å jobbe med!
Entusiasmen skinner gjennom når Frank snakker om faglig utvikling.

– Utfordringer motiverer meg, det å prøve og å gjøre nye ting motiverer meg. Å holde seg oppdatert er en motivasjonsfaktor i seg selv!

Tørst på utvikling

 Helt siden læretiden hos Olav Grevstad, har Frank vært nysgjerrig på hvilke muligheter som kunne ligge rundt neste sving. Etter avtjent militærtjeneste fikk han jobb i Anders O. Grevstad, hvor han raskt fant sin plass i selskapets avdeling på Svalbard. Senere gikk ferden til Gardermoen, tilbake til Bergen, videre en tur innom oljebransjen, før han begynte med salg og kalkulasjon i Heidenreich.

– Her ble jeg i fem år, og tok samtidig mesterbrevet, forteller han og utdyper: – Jeg hadde mange rørleggermestere som kunder og ønsket å være på samme nivå når de pratet faglig.

I 2008 gikk turen tilbake til Anders O. Grevstad hvor han ble ansatt som prosjektleder.
– Her regnet jeg mange totalentrepriser og deltok i prosjekteringsmøter.

Frank savnet mer tverrfaglig kompetanse og startet derfor på KEM Fagskole da ingeniørlinjen åpnet der i 2010.

Og han har ingen planer om å roe ned sin søken etter nye  faglige utfordringer.

– Kundene våre betaler for effektivitet og kvalitet. Da må vi være frempå og sørge for høyt kunnskapsnivå både på kontoret og ute.

– Bransjekunnskapen må ligge i bunn, men vi må markedsføre oss mer som rådgivere enn kun utførende. Vi må gjøre det naturlig for kunder å søke råd hos oss når de skal begynne å planlegge et prosjekt, sier Frank, som mener økt fokus på kompetanse og utvikling er nøkkelen.

– Han får andre til å føle seg inkludert og tar kloke avgjørelser.

Tomas Rosendahl, har jobbet sammen med Frank siden januar 2020.

Kommer ingen vei uten samhandling

– For meg betyr innovasjonskraft å gå foran. Det å tørre å prøve nye ting for å påvirke bransjen og utviklingen.
Frank synes AOG og Allier hevder seg bra, men påpeker at man ikke kommer noen vei uten samhandling.

– Noen prosjekter er veldig styrt. Det er for eksempel en hindring for utvikling at vi ofte kommer for sent inn i prosessen til å påvirke. Totalentreprenøren og byggeier har gjerne jobbet sammen ett år allerede. Da er det for sent å foreslå innovative løsninger.

Frank trekker frem Espehaugen som eksempel på et prosjekt hvor AOG fikk komme tidlig inn i prosessen. – Da kan vi være med å påvirke løsningene og i dette tilfelle betød det for eksempel at vi leverte prepart-moduler i stedet for radiatoroppvarming som det opprinnelig var tenkt.

For egen utviklings del trekker Frank frem Jonsvollkvartalet og Media City Bergen som viktige prosjekter. – Her leverte vi alle disipliner, og anleggene var av høy teknisk standard.

I tillegg foregår mye av læringen mellom kolleger. – Jeg har vært heldig og jobbet med veldig mange av de rette folkene som har hjulpet meg å utvikle meg.

– Frank er bunnsolid. Han har god fagkunnskap og er en stabil og robust type som ikke lar seg vippe av pinnen så lett.

Bjarte Lien, har jobbet sammen med Frank siden 2009

Frank trekker frem Espehaugen som eksempel på et prosjekt hvor AOG fikk komme tidlig inn i prosessen. – Da kan vi være med å påvirke løsningene og i dette tilfelle betød det for eksempel at vi skal levere prepart-moduler i stedet for radiatoroppvarming som det opprinnelig var tenkt.

For egen utviklings del trekker Frank frem Jonsvollkvartalet og Media City Bergen som viktige prosjekter. – Her leverte vi alle disipliner, og anleggene var av høy teknisk standard.

I tillegg foregår mye av læringen mellom kolleger. – Jeg har vært heldig og jobbet med veldig mange av de rette folkene som har hjulpet meg å utvikle meg.

Det er lov å gjøre feil

 Etter 30 år i bransjen mener Frank at han er blitt mer raus og forståelsesfull.

– Det er lov å gjøre feil, men vi skal ha kontroll på feilene slik at prosjektene kan overleveres uten feil. Det er viktig for å bygge opp et godt renomme.

Frank benytter anledningen til å skryte av avdelingen sin. Han peker på riktige holdninger, kombinert med god økonomi- og kundeforståelse som viktige suksesskriterier.

– Jeg har en veldig fin gjeng, avslutter han.

Kompetanseheving Høiax

Kompetanseheving Høiax 2560 1920 Alliernytt

Kurs Høiax

Hver tirsdag siste måneden har Høiax holdt kurs for rørleggerne i AOG, slik at alle får systembevis (montasjebevis) på Høiax sitt tappevannsystem. Høiax har vært en trofast leverandør til Allier Gruppen i mange år, men på tappavannsystemer, har vi benyttet en annen leverandør.

Alle rørleggere, sprinklermontører og ventilasjonsmontører var  invitert til å være med på kurset, som også er en god innføring i tappevannssystem for lærlingene.


Kompetanseheving for å unngå feil og vannskader

Når AOG går over til nye system er det viktig at alle rørleggerne får en grunnleggende innføring i hvordan det skal monteres riktig, slik at feil og vannskader unngås.

– Hvis vi skulle være uheldig, er det også fare for at forsikringsselskapet vil etterspørre om montøren hadde systembevis. Har vi ikke systembevis kan det medføre redusert erstatning, forteller Frank Utne, avdelingsleder anlegg.

Internasjonalt press for å fjerne ordningen med sentralgodkjenning

For å få sentralgodkjenning, må bedrifter dokumentere kunnskap og utdannelse hos de ansatte i administrasjonen. Denne ordningen ønsker EU å fjerne. De mener ordningen hindrer utenlandske bedrifter i å konkurrere i Norge, slik EØS avtalen i dag tilrettelegger for.

Bransjen i Norge jobber hardt for at ordningen med sentralgodkjenning skal opprettholdes.  Alternativt at det må etableres en annen ordning som kan dokumentere at arbeidet utføres av håndverkere med riktig kompetanse.

 

Endrede krav til dokumentasjon

Hvis dagens ordning avvikles, kan det bli stilt større krav til dokumentasjon hos utførende.  En eventuell ny ordning kan bety  at utførende må dokumentere sin kompetanse med fagbrev og systembevis.

Nyansatte i Monsen Elektro

Nyansatte i Monsen Elektro 2560 1920 Alliernytt

Monsen Elektro har ansatt 5 nye prosjektledere og teknikere ifm. at Bergen Elteknikk meldte oppbud.

Pål Henriksen er ny prosjektleder service, Christian Wollertsen er ny tekniker service, Arve Storlid  er ny prosjektleder entreprise/kalkulatør, Rune Brodahl, er ny tekniker service og Thomas Nilsen er ny prosjektleder/key account manager.

Velkommen til oss!

Bilde av nyansatt Ove

Ove er ny VVS-ingeniør hos Tevas

Ove er ny VVS-ingeniør hos Tevas 2560 1920 Alliernytt
Bilde av nyansatt Ove

Ove er ny VVS-rådgiver hos Tevas

Han kommer fra en stilling som VVS-rådgiver i Cowi. Før det var han undervisningsleder for Rørentreprenørene sitt opplæringskontor for rørleggerfaget (i Eidsvåg) i 11 år.

Ove sine spesialfelt er varme- og kjøleanlegg, sanitæranlegg og våtrom.

Han har solid teoretisk fagkompetanse, i tillegg til praktisk erfaring som rørlegger. Han var faktisk lærling og rørlegger i AOG på slutten av 90-tallet.

Etter det har Ove blitt rørleggermester og VVS-tekniker fra teknisk fagskole. Han har opparbeidet seg god erfaring som rådgiver med bruk av moderne prosjekteringsverktøy (Revit mm.).

Vi er glad for å få Ove med på laget, og vi føler oss med det godt rustet til å ta fatt på nye og spennende oppdrag utover høsten og videre.

Bilde av ny markedssjef i Tevas

Birthe er ny markedssjef i Tevas

Birthe er ny markedssjef i Tevas 2560 1920 Alliernytt

Vi ønsker Birthe velkommen som ny markedssjef i Tevas.

Birthe kommer fra Multiconsult og har en faglig bakgrunn som sammenfaller bra med Tevas’ sin strategi. Hun er i sluttfasen av en MBA (Strategisk ledelse og økonomi) et studie som er høyaktuelt i stillingen. Humøret er smittsomt (på en positiv måte) og hun har et inkluderende vesen som får folk med seg.

Hun har god markedskontakt, et bredt nettverk, skarpt øye for detaljer og ønsker å være med å påvirke bygg og anleggsbransjen i en positiv og bærekraftig retning.

Som markedssjef i Tevas vil hun være en viktig bidragsyter med å posisjonere kompetansehuset  Tevas, som en salgsorganisasjon for Allier Gruppen.

Vi er glade for å ha Birthe med på laget!

Bilde av prosjektlederne

Totalentreprenør for drømmehytte på Voss

Totalentreprenør for drømmehytte på Voss 2560 1920 Alliernytt
Bilde av hyttemodellen Sletthø

Nå nærmer det seg oppstart på et nytt hytteprosjekt på Voss. På vegne av Boligkonsept er vi totalentreprenør for oppføringen av hyttemodellen Sletthø.

Med seg har de faste samarbeidspartnere fra Allier Gruppen. Sotra Rør står for sanitær og Monsen Elektro er ansvarlig for el.installasjon i hele boligen.

Bilde av prosjektlederne

Jan Rune Velsvik, prosjektleder i AOG Bygg, Roy Cato Jørgensen, prosjektleder i Sotra Rør og Ørjan Hagatun, prosjektleder i Monsen Elektro er klar for oppstart!

  • Kunde
    BoligKonsept

    Leveranse
    Totalentreprenør for oppføring av ny hytte.

    Selskap i Allier Gruppen
    AOG Bygg, Monsen Elektro og Sotra Rør.

bilde av Birthe Erik og Eirik

Samler viktige kompetansemiljø i Tevas AS

Samler viktige kompetansemiljø i Tevas AS 2560 1920 Alliernytt

Fra 1. september 2021 blir Teknisk Entreprenør Vest AS, Teknikon og Prepart AS ett selskap og endrer navn til Tevas AS. Teknikon-navnet vil fra denne dato ikke lenger benyttes som avdelingsnavn. 

Eirik F. Lohne fortsetter som daglig leder og Erik Aschjem blir avdelingsleder for avdelingen Rådgivning og prosjektering. Alle ansatte i Teknikon blir en del av Tevas AS.

bilde av Birthe Erik og Eirik

Fra høyre: Eirik F. Lohne, daglig leder, Birthe Espeland Steinsøy, markedssjef og Erik Aschjem, teknisk sjef.

Styrker kompetansehuset Tevas  

Sammenslåingen gir selskapet et større og mer allsidig fagmiljø. Ett kontaktpunkt, spisskompetanse og bredde fra rådgivning til gjennomføring skiller Tevas AS fra konkurrentene og er et konkurransefortrinn i markedet. Et større kompetanse-, og fagmiljø gjør også selskapet til en mer attraktiv arbeidsgiver.

Tydeligere salgsorganisasjon  

Endringen bidrar til å tydeliggjøre Tevas AS sin rolle som Allier Gruppens salgsorganisasjon og viktig kompetansesenter i konsernet, hvis hovedformål er å sikre langsiktige og solide prosjekter som gjennomføres i tett samarbeid med søsterselskap.

For å styrke kundeopplevelsen er Birthe Epsøy ansatt som ny markedssjef. Hun tiltrer stillingen 1. september.

Om selskapene

  • Tevas er en totalteknisk entreprenør for det profesjonelle markedet. Selskapet ble etablert i 2000 og har siden oppstart gjennomført en rekke store totaltekniske prosjekter innen nærings-, helse-, undervisnings- og industribygg.

    Ved å ta ansvaret for alle tekniske installasjoner, inklusiv rådgivning og prosjektering, blir risikoen redusert og prosjektgjennomføringen enklere for våre kunder.

  • Teknikon var en avdeling i Allier AS, morselskapet i Allier Gruppen. Kjernevirksomheten er prosjekteringsledelse, prosjektering og rådgivning innen fagområdene sanitær, varme, kjøling, energi, luftbehandling/ventilasjon, vann, avløp, overvann og brannsikring/sprinkler.

    Andre leveranser er energiberegninger, energimerking, FDV, miljøsaneringsplaner, prosjektbistand, tilbudsbistand, tilstandsrapporter og anbudsforespørsler/grunnlag.

  • Prepart AS var et datterselskap av Tekniske Entreprenør Vest AS (Tevas), og ble etablert for å utvikler innovative produkter og konsepter for det profesjonelle prosjektmarkedet.

Bilde av ny lærling i Sotra Rør

Sebastien Daae-Hansen, ny lærling hos Sotra Rør

Sebastien Daae-Hansen, ny lærling hos Sotra Rør 750 1334 Alliernytt
Bilde av ny lærling i Sotra Rør

Sebastien Daae-Hansen er ansatt som ny lærling i Sotra Rør.  Han har tidligere vært utplassert i selskapet i to perioder, i fjor vinter og i vår.

Sotra Rør skulle i utgangspunktet ikke ta inn flere lærlinger, men Sebastiens potensiale til å bli en god rørlegger, gjorde at de besluttet å ansette en til. – Det var en kombinasjon av at de lærlingene som allerede jobbet hos oss er kjempeflinke, i tillegg til at Sebastian gjorde godt inntrykk da han var hos oss i praksis, sier daglig leder, Mike Kristiansen.

Sebastien har vist seg som en arbeidsvillig ungdom med godt humør , som raskt har funnet seg til rette i gruppen vår.

Han har gjort godt inntrykk på de han har jobbet sammen med, da han var utplassert i praksi. Da er det ekstra kjekt at det ender med lærekontrakt!

Mike Kristiansen, daglig leder Sotra Rør

Sotra Rør har nå 4 lærlinger.

– Vi ser frem til noen spennende år med lærlingene! Det er givende å følge utviklingen fra starten av læreperioden til avlagt svenneprøve, sier Kristiansen  og legger til, dette er nok den beste årgangen med lærlinger vi har hatt siden jeg selv gikk i lære i Sotra Rør.

Bilde av Paul Hagen rørlegger da han var BAS i Lyngfaret

Endelig tilbake i borettslagsgjengen

Endelig tilbake i borettslagsgjengen 450 600 Alliernytt

Jeg har fått en bedre forståelse for hvem Allier Gruppen er og hvordan de andre selskapene tenker og jobber. Det har vært lærerikt og kjekt å bli kjent med nye kollegaer.

Bilde av Paul Hagen rørlegger da han var BAS i Lyngfaret

Paul Hagen har i løpet av det siste året fått testet både egne evner og tålmodighet. Da Smiberget borettslag var overlevert var det mange prosesser på gang, men ingen kontrakt signert. Løsningen ble utleie til søsterselskaper i Allier Gruppen. Siden mars i fjor har han vært utleid til Rørhab,Monsen Elektro, AOG Bygg og Bad.no.

– Man har godt av å prøve forskjellige ting. Mestringsfølelsen når man tar utfordringen, den er givende.  Hos bad.no hentet jeg nye produkter inn i systemet og skrev produktbeskrivelser til nettbutikken. Da fikk jeg testet excel-kunnskapene mine, sier han med et skjevt smil. – Det tok litt tid å sette seg inn i det, men når det først løsnet følte jeg meg produktiv og dagene ble mer givende. Det som var mest uvant var å sitte på pc hele dagen.  

Faglig og personlig utvikling – viktig for trivsel og resultater

Paul begynte som lærling hos AOG i 2014. 4 år senere bestod han svenneprøven og året etter fikk han sin første BAS-rolle på Lyngfaret borettslag. 

Det er et stort ansvar for en relativt fersk rørlegger, men han løste det på en svært god måte.  

– Paul viste oss tidlig at han er en kar vi kan stole på. Han går ikke hjem før jobben er gjort og om andre fag trenger hjelp er det lett å spørre han. Helge Olsen, daglig leder i Unik VVS,  er full av lovord. – En slik innstilling forsterker lagfølelsen og er gull verdt for miljøet i denne type prosjekter. I tillegg  forstår han hvor viktig det er at beboerne ivaretas på en god måte.  På dette området er han et naturtalent, Paul bryr seg om medmennesket og står på til jobben er gjort.  

Å skape et godt arbeidsmiljø er alfa og omega

Selv mener Paul den viktigste oppgaven som BAS er evnen til å gjøre de rundt seg bedre ved hjelp av god tilrettelegging, planlegging og god dialog med egne og andre fag.  – Å skape et godt miljø på arbeidsplassen er alfa omega. Har folk det bra på jobb og føler en form for både faglig og personlig utvikling, så er det vinn-vinn for alle parter. For egen del trekker han frem Helge, Roger, Jan, Kim og Thomas som viktig for hans egen faglige utvikling. – De har gitt meg nye utfordringer og latt meg gjøre feil. Jeg hadde ikke vært i nærheten av å være en like god BAS uten dem.  

Veldig behagelig og veldig kjekt å se gamle kjente. Og ikke minst motiverende med tanke på de to prosjektene vi har nettopp har vunnet !

Paul Hagen om å være tilbake i borettslagsprosjektene

Endelig “hjemme” igjen 

-Foruten Prestestien, har jeg vært med på nesten alle borettslags-prosjektene siden jeg var fersk lærling. Jeg føler veldig eierskap til det. Så jeg er veldig glad for at å være tilbake sammen med borettslagsgjengen.  

  • Navn: Paul Edgar Hagen

    Stilling: Rørlegger, BAS

    Ansatt: Unik VVS, borettslagsavdelingen

    Aktuell: Har jobbet i 6 av Allier Gruppens 11 selskap siden mars 2020. Er nå tilbake i Unik VVS i Team Ortuvann.

Bilde av boligmodellen Aragona

Nytt boligprosjekt for AOG Bygg

Nytt boligprosjekt for AOG Bygg 2560 1097 Alliernytt
Bilde av boligmodellen Aragona

Foto: BoligPartner AS

Totalentreprenør på ny enebolig

AOG Bygg er totalentreprenør på oppføringen av ny enebolig i Godviksvingene vegne av BoligKonsept AS.

Sammen med søsterselskap i Allier Gruppen, Monsen Elektro AS og Sotra Rør skal de levere oppføring av bygget, flisearbeid, malerarbeid, sanitær og el-installasjon for hele boligen.

Hanøy Riggboring står for grunnarbeider og Nilsen og Sture står for betongarbeid.

Prosjektet har oppstart i september og skal ferdigstilles i juni 2022.

  • Kunde:
    BoligKonsept AS

    Leveranse

    AOG Bygg: Oppføring av bygget, flisearbeid, malearbeid
    Sotra Rør: Sanitær
    Monsen Elektro: El-installasjon for hele boligen

    Selskap i Allier Gruppen
    Aog Bygg
    Monsen Elektro
    Sotra Rør

    Varighet: 
    September 2021 – juni 2022

    Prosjektleder
    Jan Rune Velsvik, AOG bygg

Unik VVS blir totalentreprenør på rehabilitering av Østre Sælemyr borettslag

Unik VVS blir totalentreprenør på rehabilitering av Østre Sælemyr borettslag 1810 2560 Alliernytt

Østre Sælemyr borettslag har valgt Unik VVS som totalentreprenør .

Sammen med AOG Bygg, Monsen Elektro, AOG og Rørhab Bergen skal Unik VVS pusse opp samtlige baderom og skifte ut vann og avløpsrør i borettslagets 125 leiligheter. Det skal etableres felles beredersentraler, installeres balansert ventilasjon i leilighetene og asbestsanering av ventilasjonsanlegget. I tillegg skal deler av avløpsrøret rørfornyes av Rørhab Bergen.

Rigging, arbeid i fellesarealer og etablering av visningsrom hadde oppstart i sommer, mens produksjonen inni leilighetene starter i januar 2022. Prosjektet skal ferdigstilles 16. september 2022.

E.A. Smith har valgt AOG Bygg som totalentreprenør

E.A. Smith har valgt AOG Bygg som totalentreprenør 1566 330 Alliernytt

AOG Bygg blir totalentreprenør på «Ombygging og Rehabilitering av Bygger`n Rådal» på vegne av E. A. Smith. Med seg fra Allier Gruppen har de Anders O. Grevstad AS og Monsen Elektro AS.

Prosjektet har oppstart rett etter sommerferien.

Bilde av hyttemodellen Sletthø

Ny totalentreprise for AOG Bygg

Ny totalentreprise for AOG Bygg 1920 823 Alliernytt

AOG Bygg er totalentreprenør på oppføring av hyttemodellen Sletthø for Boligkonsept, Dette er nybygg-hytte som bygges på Kvamskogen. Prosjektet hadde oppstart 28. juni og skal overleveres nøkkelklar til heldige hytteeiere om 14 uker.

Jan Rune Velsvik er prosjektleder. Sammen med tømrerne Kornelius og Tuyen utgjør de kjerneteamet for totalentreprisen.

-Det er kjekt å komme igang med enda et prosjekt der vi er totalentreprenør, sier Velsvik, som også er prosjektleder på totalrehabiliteringen av 81 kommunale leiligheter på Slettebakken.

Han er i tillegg godt fornøyd med å ha med seg søsterselskapene, Sotra Rør og Monsen Elektro, skal levere alt av rør og elektro til hytten.

-Jo mer vi jobber sammen, dess bedre blir samarbeidet og prosjektgjennomføringen.

Bilde av Tina, ny voksenlærling hos Anders O. Grevstad

Ønsket ikke å sitte foran en PC hele dagen

Ønsket ikke å sitte foran en PC hele dagen 2560 1920 Alliernytt
Bilde av Tina, ny voksenlærling hos Anders O. Grevstad

Mandag 5. juli kunne AOG ønske Tina velkommen som voksenlærling.

– Jeg synes rørleggeryrket virker utrolig spennende! Etter å ha testet litt forskjellige ting har jeg landet på at jeg ønsker å gjøre noe praktisk i et yrke hvor jeg får brukt både kroppen og hodet. Det er også viktig at det er gode utviklingsmuligheter og at man hele tiden får lære noe nytt.

Tina har en yngre søster som er elektriker i Sønnico og en far som er murer, men valgte opprinnelig en mer kreativ retning med studier innen grafisk design.

– Det å sitte foran en pc hele dagen er ikke noe for meg. Dette innså jeg dessverre på slutten av studiet. Grafisk design var mer en hobby enn noe jeg ønsket å gjøre fulltid.